Bruk av Prosocial som metode for å forbedre samarbeid og psykologisk fleksibilitet.

Abstract

Executive summary

Denne masteroppgaven handler om forandring av kulturell praksis slik at verdiene til tjenesteytere i bofellesskap for personer med bistandsbehov samsvarer med kommunens verdier. Når spriket er stort mellom personlige verdier og de felles verdiene til tjenesteyterne i bofellesskapet, kan dette være negativt for tilbudet til tjenestemottakerne og for arbeidsmiljøet, med for eksempel høyere sykefravær. Prosocial er en atferdsanalytisk metode basert på ACT (Acceptance And Commitment Therapy) og 8 kjerneprinsipper som kjennetegner grupper som samarbeider godt og viser høy grad av prososial atferd med bottom-up ledelse. Teoridelen i studien tar for seleksjon på flere nivåer, blant annet seleksjon av organismer, observerbar atferd og privat verbal atferd gjennom variasjon og interaksjon. Metoden Prosocial og begrepet psykologisk fleksibilitet blir gjennomgått i tillegg til teorier som omhandler implementering. Studien er en pretest- posttest studie som handler om implementering av to atferdsavtaler for to tjenestemottakere. Den første atferdsavtalen ble gjennomført uten at gruppen hadde kjennskap til Prosocial og den andre avtalen ble implementert etter 8 Prosocialworkshops. Før atferdsavtale 1 ble implementert deltok tjenesteyterne på fagdager og workshops som omhandlet atferdsanalyse og atferdsavtaler. Fagleder observerte gjennomføringen av atferdsavtalemøtene og ga feedback til flertallet av tjenesteyterne i startfasen av implementeringen. Målet var at tjenesteyterne på sikt skulle fortsette å videreutvikle atferdsavtalen uten hjelp fra fagleder. Dette skulle gruppen oppnå gjennom evaluering av data slik at de kunne justere avtalen underveis i implementeringen og dermed øke sannsynligheten for suksess. Tjenesteyterne ble informert om hvilke avhengige variabler som skulle kartlegges under implementeringen av atferdsavtale 1 (vedlegg 6). Den første atferdsavtalen bidro ikke til bedre livskvalitet i form av økt selvstendighet for tjenestemottakeren og atferdsavtalen ble derfor avsluttet. Mesteparten av målatferdene til tjenesteyterne i implementeringen av denne avtalen ble heller ikke oppnådd. Det ble predikert at Prosocial skulle lede til økt prososial atferd og høyere grad av psykologisk fleksibilitet blant tjenesteyterne. Resultatene fra spørreundersøkelsen til tjenesteyterne viste ikke til høyere grad av psykologisk fleksibilitet og prososial atferd etter gjennomføringen av Prosocial. Atferdsavtale 2 ble implementert etter gjennomføringen av 8 Prosocialworkshops, denne atferdsavtalen implementerte gruppen uten veiledning fra fagleder. Atferdsavtale 2 ga bedre livskvalitet i form av økt selvstendighet hos tjenestemottakeren. Flertallet av målatferdene til tjenesteyterne i forhold til implementeringen av denne atferdsavtalen ble også oppnådd. Resultatene fra denne studien gir ikke grunnlag for å konkludere med økt suksess for implementering av den andre atferdsavtalen som resultat av gjennomføringen av Prosocial, til tross for at implementeringen og effekten av den var vellykket. Studien avdekker noen begrensninger, Prosocial bør testes ut i flere grupper over lengre tid for å øke sannsynligheten for høyere grad av prososial atferd og forbedret psykologisk fleksibilitet. Forfatterens erfaringer fra arbeidslivet og gjennom funn i denne studien tilsier at Prosocial i kombinasjon med god ledelse kan gi gode resultater på lengre sikt. Måten Prosocial implementeres på i forskjellige bofellesskap vil variere ut ifra hvilke problemstillinger gruppen står overfør og hva medlemmene ønsker. Når en konflikt er pågående trenger kanskje gruppen hjelp til å velge hvilke kjerneprinsipper den skal rette sitt fokus mot. Hvis metoden skal bli bærekraftig over lengre tid må sannsynligvis en stor del av tjenesteyterne få opplæring og trening i rollen som fasilitator. Når flertallet av medlemmene har ferdigheter som fasilitator vil gruppen også være mere robust ved utskifting av personal og det er større sannsynlighet for at gruppen fortsetter å bruke metoden. Grunner til at få møter med Prosocial ikke alltid fører til suksess kan være sammensatt, erfaringer fra denne studien og funn i litteraturen tilser at seleksjon av prososial atferd i grupper forekommer først da flertallet av tjenesteyterne aktivt tar i bruk strategiene de har utformet i Prosocialmøtene. Det kan ta lang tid før dette inntreffer, det forutsetter blant annet at nøkkelpersoner blant tjenesteyterne er til stede både i de innledende Prosocialworkshopene og ikke har for høyt fravær siden seleksjonen av atferd ikke bare forekommer under gruppediskusjonene, men også når tjenesteyterne samhandler med hverandre i jobbhverdagen. Det samme gjelder troligvis også psykologisk fleksibilitet, for at tjenesteyterne skal forbedre sin psykologiske fleksibilitet må dette sannsynligvis trenes på over lengre tid gjennom aktiv bruk av ACT-matrisen. Sannsynligvis trenger mange tjenesteytere også mye trening på å bli bevisst på når ubehagelige tanker oppstår slik at de kan handle i tråd med sine egne og gruppens verdier når slike tanker og følelser kommer. De viktigste kjerneprinsippene grupper bør ha fokus på for at seleksjon av prososial atferd skal forekomme er sannsynligvis det som handler om felles verdier, kjerneprinsippet som omhandler overvåking samt kjerneprinsippet som tar for seg graderte responser på hjelpsom og ikke hjelpsom atferd. Når tjenesteyterne blir vant med å ha åpne samtaler og gi hverandre tilbakemeldinger på ønsket og ikke ønsket atferd i forhold til gruppens felles verdier, i tillegg til andre konkrete tiltak for ønsket og ikke ønsket atferd, er dette kontingenser som kan føre til seleksjon av prososial atferd også når lederen ikke er til stede.