Forberedende undervisningsmateriales effekt på læringsutbytte

Abstract

Denne studien forsker på faktorer som påvirker læringsutbytte. En kommune i Norge skulle implementere et nytt rammeverk i sine tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Implementeringen av rammeverket positiv atferdsstøtte (PAS) danner grunnlaget for studien. PAS bygges på tre like viktige kategorier for å bidra til et best mulig liv for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Gore et al., 2022, s. 12). Disse kategoriene skal benyttes som en helhet. Verdier og rettigheter er den første kategorien, som blant annet handler om hvordan tjenestemottaker skal inkluderes i eget liv. Den andre kategorien i PAS er teori og evidens. Tiltakene som iverksettes skal forankres i atferdsanalytisk teori, og de skal være evidensbaserte. Prosess og strategi er den siste kategorien, og denne kategorien handler om å ta funksjonelle vurderinger basert på faktiske data. Studien er en pre- og posttestdesign. Den består av en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Totalpopulasjonen fordelte seg med 57% av deltagerne på eksperimentgruppa og 43% av deltagerne på kontrollgruppa. Baer et al. (1968) sine syv kriterier for hva en atferdsanalytisk forskning bør inneholde har vært i fokus, og denne rapporten belyser hvordan de ulike kriteriene er forsøkt møtt. Læring er en mer eller mindre permanent endring i atferd som oppstår som resultat av øvelse (Kimble, 1961, s. 2). Å implementere PAS kan ikke gjøres uten opplæring, og denne opplæringen er bakteppet for studien. Da kommunen skulle ha om lag 600 ansatte gjennom en opplæringsdag, besluttet de å fordele de ansatte på 20 forskjellige dager. Det faglige innholdet i dagene var likt, og det var utelukkende praktiske årsaker som førte til at det var 20 dager og ikke bare en. For å forske på læringsutbytte delte jeg inn opplæringsdagene i ti dager med eksperimentgruppe og ti dager som fungerte som kontrollgruppe. Inndelingen skjedde ved hjelp av et randomiseringsverktøy på internett. For eksperimentgruppa ble en uavhengig variabel, primer, sammen med opplæringsdag sett opp mot den avhengige variabelen læringsutbytte. Kontrollgruppa fikk presentert opplæringsdag alene som uavhengig variabel sett opp mot den avhengige variabelen, læringsutbytte. Primeren som eksperimentgruppa mottok en uke før sin opplæringsdag inneholdt lenker til klipp på Youtube, noen fakta og et refleksjonsspørsmål. Studien fulgte en pre- og posttestdesign, og disse testene ble presentert på følgende måte; Ved oppstart på opplæringsdagen fikk begge grupper presentert en QR-kode som gav dem tilgang til en survey på Microsoft Forms. Kursholderne forklarte om denne studien, og oppfordret alle til å delta. Deltagelsen var ikke obligatorisk, men 83% av alle kursdeltagerne deltok på pretest, og 74% på posttest. Surveyen inneholdt spørsmål knyttet til CRPD, positiv forsterkning og selvbestemmelse. Etter gjennomgått kursdag fikk deltagerne en identisk lik test som gav posttestresultatene. Differansen fra pretest til posttest dannet grunnlag for resultatet, og ble definert som læringsutbytte. På alle dagene, i begge grupper, var det økning i prosentvis riktige svar fra pretest til posttest. For begge gruppene sammen var det et gjennomsnitt på 13 % økning i antall riktige svar fra pretest til posttest. Eksperimentgruppa isolert sett hadde en gjennomsnittlig økning med 11 % flere riktige svar på posttest. Kontrollgruppa isolert sett hadde en gjennomsnittlig økning med 15 % flere riktige svar på posttest. Blir læringsutbytte sett alene ser det med disse tallene ut som at kontrollgruppa har et større læringsutbytte enn eksperimentgruppa. Grunnen til at differansen ser slik ut, er at eksperimentgruppa skåret gjennomsnittlig høyere på pretesten. Eksperimentgruppa hadde et gjennomsnitt på 74% riktige svar på pretest, og kontrollgruppa et gjennomsnitt på 68% riktige svar. På posttesten hadde begge gruppene et gjennomsnitt på 84 % riktige svar. Eksperimentgruppa isolert sett hadde det samme gjennomsnittet som for totalpopulasjonen, og kontrollgruppa kun 1% lavere, med 83% riktige svar. Det ble foretatt fire fokusgruppeintervjuer som tegnet et bilde om den større implementeringsprosessen som skjedde i den aktuelle kommunen. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført på ulike tjenestelokasjoner, og intervjuobjektene var både ansatte og ledere. På tidspunktet som intervjuene ble gjennomført hadde alle gått igjennom opplæringsdagen, noen kun en uke i forveien og andre for snart 10 måneder siden. I intervjuene ble det spurt både om hvordan opplæringsdagen var, men også hvordan arbeidshverdagen har vært etterpå. Alle intervjuobjektene gav uttrykk for at de merket endring, i større eller mindre grad. På noen steder hadde ordlyden i tiltaksplaner endret seg, flere nevnte en nedgang i atferd som utfordrer og andre igjen fortalte om økt refleksjon i ansattgruppa. Opplæringsdagen var kun en intervensjon i en større implementeringsprosess, og for å opprettholde kunnskapene lært på denne dagen er det viktig at kommunen har en tydelig plan for videre implementeringsfaser. Planen videre kommer frem av et årshjul der blant annet kursdager og fokus på ulike nøkkelkomponenter fremgår. Intervensjonen med opplæringsdagen gav resultater som førte til økt læringsutbytte for alle deltagende, både i eksperimentgruppa og kontrollgruppa. På pretest illustreres det at eksperimentgruppa hadde en signifikant fordel av å ha mottatt primer. På posttest er den signifikante forskjellen borte, og en kan dermed ikke konkludere med at det gir et økt læringsutbytte å få forberede seg. Det er dog et vesentlig poeng at fremstillingen kun illustrerer et øyeblikksbilde. For å kunne følge læringsutbytte over lengre tid kunne en lagt opp til ytterligere to posttester, eksempelvis etter tre måneder og et år.