Forskningsdeling i usikkert farvann. En casestudie om covid-19-forskeres preprint-praksiser. Norske erfaringer.

Abstract

Under Covid-19-pandemien økte den globale publiseringen av forskning i såkalte preprintarkiver betraktelig. I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan norske forskere forholdt seg til denne praksisen. For flertallet av mine informanter ble preprintarkiver tatt i bruk som formidlingsstrategi og kilder for første gang under covid-19 pandemien. Informantenes opplevelser av å publisere i preprintarkiv og å undersøke preprintmanuskripter i forbindelse med egen covid-19 forskning, er delvis svært positive. Samtidig finner jeg avventende holdninger og noe usikkerhet. Som en kriseperiode preget av behov for rask utvikling, manglende retningslinjer og utprøvende bruk ble pandemien en katalysator for liminal innovasjon innenfor akademisk formidlingspraksis, der det ble gjort pragmatiske vurderinger og valg. Pandemien fungerte dermed også som en slags stresstest for etablerte infrastrukturer for forskningssamarbeid, -deling og -formidling. Resultatene fra undersøkelsen min vil tilføre kunnskap om preprint-praksiser under Covid-19 pandemien i Norge, som biblioteksektoren og forskningssamfunnet kan dra nytte av.