Mødres helsekompetanse i møte med primærhelsetjenesten når barnet har nakkeasymmetri

Abstract

Formål: Formålet med denne studien er å utforske foreldres helsekompetanse knyttet til nakkeasymmetri hos spedbarn, og hvordan mødre erfarer at primærhelsetjenesten møter deres behov for informasjon og oppfølging. Studien har til hensikt å bidra til økt refleksjon blant helsepersonell, og spesielt fysioterapeuter som jobber med denne pasientgruppen. Bakgrunn: Bakgrunn for valg av tema er at svært mange barn i Norge henvises til fysioterapi på grunn av nakkeasymmetri, og at en slik tilstand ofte krever at foreldre følger opp med tiltak hjemme. Da er det viktig å vite noe om hvordan foreldre finner, forstår, vurderer og anvender informasjon relatert til tilstanden. Dette er det forsket lite på tidligere. I Norge er det et økende fokus på å kartlegge og iverksette tiltak for å øke helsekompetanse i befolkningen, men foreldres helsekompetanse knyttet til barns helse er ikke kartlagt på lignende måte. Metode: Metoden som er brukt i denne studien er kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble transkribert og deretter analysert med bruk av tematiske analysemetode. Resultatene er deretter diskutert i lys av tidligere forskning på nakkeasymmetri og teori knyttet til helsekompetanse spesielt. Resultater: Analysen resulterte i følgende tema: Lite bekymret for nakkeasymmetri; Informasjonen ble servert, og opplevdes som tilstrekkelig; Å lære gjennom praktisk øving og veiledning; Tilbudet varierte med bosted, tidspunkt og språkbarrierer. Mødrene beskrev en beskjeden bekymring knyttet til barnets nakkeasymmetri. De hevdet å få tilstrekkelig med informasjon, og opplevde god ivaretagelse av primærhelsetjenesten relatert til barnets tilstand. Faktorer som ferieavvikling, språkbarrierer og hvor de bodde påvirket likevel tilbudet de fikk. Mødrene var spesielt opptatt av å ha en god relasjon og tillit til terapeuten, og trakk frem terapeutens evne til å formidle kunnskap som av stor betydning for hvordan de forstod og klarte å anvende teori til praksis. Konklusjon: Mødrene erfarte å bli godt ivaretatt av primærhelsetjenesten når barnet hadde nakkeasymmetri. Det var derimot forskjell i hvilket tilbud mødrene fikk. Forskjellene kan gjøre at de som trenger det mest, ikke får tilstrekkelig tilbud og tilrettelagt informasjon. Det er viktig at helsepersonell avklarer foreldres helsekompetanse i forbindelse med oppfølging i primærhelsetjenesten. For å utvikle bedre helsetjeneste er det også et behov for mer forskning om foreldres helsekompetanse og forskning på effektive tiltak for å fremme helsekompetanse hos foreldre som trenger det.