Motivasjon for tidlig intervensjon på arbeidsplassen i forhold til alkoholrelaterte problemer. Ergoterapeuter i bedriftshelsetjenesten.

Abstract

Denne masteroppgaven handler om arbeidstakere i bedriftshelsetjenesten (BHT) i Norge sin motivasjon for tidlig intervensjon på arbeidsplassen i forhold til alkoholrelaterte problemer. Søkelyset rettes spesielt mot ergoterapeuter og deres bakgrunn innen salutogenese. Målet med masteroppgaven er mer kunnskap om arbeidstakere i BHT sin innsats når det gjelder tidlig intervensjon på arbeidsplassen i forhold til alkoholrelaterte problemer. Hensikten er at kunnskapen som utvikles, skal øke forståelsen og kartleggingen av konteksten, med tanke på å utarbeide bedre strategier for økt intervensjon på området via BHT. I tillegg kan det å belyse ergoterapeuters bakgrunn for å kunne bidra sterkt når det gjelder tidlig intervensjon på arbeidsplassen i forhold til alkoholrelaterte problemer, gjøre at nye profesjonelle muligheter for ergoterapeuter blir synlige både for ergoterapeuter og andre. Med en idéanalyse av ergoterapeuters rammeplan sammen med data fra en spørreundersøkelse utført i forhold til arbeidstakere i BHT i Norge i 2018, har en mixed method design vært overkommelig. Resultater: Ergoterapeuter har bakgrunnen innen salutogenese, som forskere innen salutogenese fremhever som fordelaktig for å lykkes med praktisk arbeid med tidlig intervensjon. Dette kommer frem gjennom en idéanalyse av rammeplan til ergoterapeututdanningen. Det kan se ut til at ergoterapeuter stiller likt med de andre arbeidstakerne i BHT, når det gjelder selvrapporterte holdninger til tidlig intervensjon i forhold til alkoholrelaterte problemer via BHT. Når det gjelder opplevelse av tid og ressurser som barriere i forhold til alkoholforebygging via BHT skåret ergoterapeutene i BHT lavere enn andre yrkesgrupper (fysioterapeuter, leger og sykepleiere) her. Analyse: Med teori fra transactional perspectives of occupation og med hjelp av Edgar Schein´s teori om bedriftskultur, har resultatene blitt bearbeidet mot en større forståelse for hva som spiller inn i forhold til arbeidstakernes innsats på området. Konklusjon: At ergoterapeuter i mindre grad opplevde tid og ressurser som en barriere, kan reflektere deres forankring i salutogenese.