Sammenhengen mellom bekymring for fall, muskelstyrke i underekstremiteter, helserelatert livskvalitet innenfor fysisk funksjon og alder blant hjemmeboende eldre personer som mottar hjemmetjenester.

Abstract

Bakgrunn: Andelen eldre stiger raskt nasjonalt og globalt. Parallelt vil fall og fallrelaterte konsekvenser også øke, inkludert bekymringen for å falle (FoF). Hjemmeboende eldre personer med hjemmetjenester har høy forekomst av FoF, som blir regnet som en av de viktigste truslene til autonomi og selvstendighet for eldre individer. Likevel er hjemmeboende eldre personer med hjemmetjenester underrepresentert i forskning. Hensikten med masteroppgaven var å kartlegge kjennetegn hos hjemmeboende eldre personer med hjemmetjenester og undersøke sammenhengen mellom FoF, muskelstyrke, balanseevne, ganghastighet, aktivitetsnivå og selvrapportert fysisk funksjon hos denne gruppen.

Metode: Masterstudien bruker tverrsnittsdata fra RCT-studien «Falls prevention to improve health related quality of life, physical function and falls self-efficacy in older adults receiving home care». Deltakerne i RCT-studien var hjemmeboende eldre personer (>67 år) med fallhistorikk som mottok hjemmetjenester på Østlandet. Bekymring for fall (FoF) ble målt ved Falls Efficacy Scale International (FES-I). Fysisk funksjon ble kartlagt ved 30 sekunder reise og sette seg test (30sSTS), 4 meter gangtest, Bergs Balanseskala (BBS), Lawton Instrumental Activities of Daily Living Scale (IADL scale) og Walking Habits Questionnaire (WHQ). Ett av domene i Short Form Health Survey (SF-36) ble benyttet for innhenting av helserelatert livskvalitet innenfor fysisk funksjon.

Resultater: Totalt 155 deltakere inngikk i studien, hvorav 79% var kvinner. Utvalget hadde en høy snittalder; 56% av deltakerne var mellom 80-89 år og ytterligere 14% var over 90 år. De eldre hjemmetjenestemottakerne hadde i snitt høy bekymring for fall, redusert muskelstyrke, balanseevne, ganghastighet, aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet innenfor fysisk funksjon, sammenlignet med den generelle eldre befolkningen. Som en motsetning til dette hadde de god funksjon i instrumentelle hverdagslige aktiviteter. Den multiple lineære regresjonsanalysen viste at bekymring for fall hadde en statistisk signifikant negativ sammenheng med muskelstyrke i underekstremiteter (30sSTS), helserelatert livskvalitet innenfor fysisk funksjon (SF-36 fysisk funksjon) og alder 80-89år.

Konklusjon: Utvalget hjemmeboende eldre personer som mottok hjemmetjenester hadde høy FoF, redusert fysisk funksjon, aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet innenfor fysisk funksjon. Kjennetegn ved deltakerne indikerer fremtidig fallrisiko der fysisk aktivitet og trening vurderes som hensiktsmessige tiltak for å opprettholde fysisk funksjon og redusere bekymring for fall, som er en modifiserbar risiko for fall.

Nøkkelord: Hjemmeboende eldre, hjemmetjenester, bekymring for fall (FoF), fysisk funksjon, aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet.