Bruk av helsetjenester blant deltakere i «Sterk og Stødig» forebyggende treningsgrupper, og sammenheng mellom fysisk funksjon og helsetjenestebruk

Abstract

Bakgrunn: Andelen eldre øker og det trengs tilbud som kan støtte eldre til å opprettholde fysisk selvstendighet. Fysisk aktivitet og fallforebyggende trening har vist å redusere fallrisiko og funksjonssvikt hos eldre. Sterk & Stødig (S&S) er et kunnskapsbasert fallforebyggende treningstilbud for eldre. Hensikten med denne studien er å kartlegge og beskrive bruk av helsetjenester hos S&S deltakere, og undersøke om det er en sammenheng mellom deltakernes fysiske funksjon og bruk av helsetjenester. Metode: Dette er en prospektiv longitudinell studie på "S&S"-deltakere i Trøndelag. Datainnsamlingen inkluderte spørreskjema og fysiske tester, og ble utført ved baseline, seks og 12 måneder. Helsetjenestebruk for hele utvalget (n=95) ble analysert ved frekvensanalyse. Ved 12 måneders oppfølging ble deltakerne (n=63) kategorisert i to grupper etter helsetjenestebruk («bruker»/«ikke-bruker»). Gruppeforskjeller i fysisk funksjon (ganghastighet) ble analysert med logistisk regresjon, med ganghastighet som prediktor for forholdet mellom fysisk funksjon og helsetjenestebruk. Resultater: Studien inkluderte 95 deltakere med gjennomsnittsalder 77,74 år (± 6,37 år, 87,4 % kvinner) og median ganghastighet på 1,03 m/sek (0,61-1,62 m/sek). Ved baseline hadde 84,5 % besøkt fastlegen de siste seks månedene, og 64 % hadde vært hos spesialist/poliklinikk. Fastlegebruken forble stabil, bruk av spesialist ble noe redusert ved seks og 12 måneder (53,6 % og 55,3 %). Ved baseline hadde 7,6 % av deltakerne hatt sykehusinnleggelser, noe som økte til 10,5% ved seks måneders testingen, og avtok til 3,3% ved ettårskontroll. Det var en liten andel av utvalget som hadde benyttet kommunale hjemmetjenester (5,4% ved 12 måneder), mens flere hadde vært tilknyttet trygghetsalarm (19,4% ved 12 måneder). Logistisk regresjonsanalyse viste at for hver økning på én enhet (m/sek) i ganghastighet, reduseres oddsen for å benytte helsetjenester med 0,039 (95 % KI: 0,003 - 0,480, p=0,01). Konklusjon: Studien inkluderte hjemmeboende, relativt funksjonsfriske eldre som deltar i S&S og har kartlagt deres bruk av helsetjenester. En stor andel av utvalget brukte lavterskel helsetjenester som fastlege, spesialist og trygghetsalarm, mens færre benyttet mer ressurskrevende helsetjenester som sykehusinnleggelser, rehabiliteringsopphold, fysio-/ergoterapi og kommunale hjemmetjenester. Studien fant en invers sammenheng mellom økende ganghastighet og bruk av helsetjenester, og at ganghastighet kan predikere helsetjenestebruk også hos eldre med relativt høy ganghastighet. Deltagelse i S&S kan bidra til at hjemmeboende eldre opprettholder fysisk funksjon og muligens reduserer helsetjenestebehovet.