Show simple item record

dc.contributor.advisorFeiring, Marte
dc.contributor.advisorLinnestad, Anne-Margrethe
dc.contributor.authorvan Berge, Hilde
dc.date.accessioned2024-11-01T17:43:06Z
dc.date.available2024-11-01T17:43:06Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.oslomet:inspera:229934729:74624238
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3162251
dc.description.abstractBakgrunn: Vansker med sosial fungering er en av mange mulige følgevirkninger etter en ervervet hjerneskade (EHS). Disse vanskene er vanlige, men underkommuniserte i subakutt fase av rehabilitering, men blir ofte fremtredende i sosiale hverdagssituasjoner. Dette er et relevant område for videre utforskning da både pasienter og pårørende vektlegger hvordan disse vanskene kan påvirke hverdagen i negativ forstand, også på lang sikt. Hensikt: Hensikten med denne masterstudien er å bidra til økt innsikt i, og skape kunnskap om hvordan pårørende til personer som er i en rehabiliteringsprosess etter EHS, opplever dette. Studien utforsker pårørendeperspektivet som gjelder deres erfaringer med å leve hverdagslivet med personer som har sosialkognitive vansker. Teori: Burys teori om biografiske brudd, og Antonovskys salutogene teori, empowerment. Metode: Det ble gjennomført 6 kvalitative semistrukturerte intervjuer med pårørende til personer med sosialkognitive vansker etter EHS. Intervjuene ble transkribert verbatim og analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse (RTA). Resultater: Tre temaer ble utviklet: 1) Ansvar og avhengighet i den nye hverdagen, 2) Ensomhet i fellesskapet, og 3) Å leve med – betraktninger. Resultatene ble diskutert i lys av valgt teori og aktuell forskning. Konklusjon: Det er en lang og krevende prosess å tilpasse seg det nye hverdagslivet når en nærstående har fått sosialkognitive vansker etter EHS. Pårørende har behov for å forstå vanskene for å kunne gi støtte, samtidig som de også ønsker å bli forstått i henhold til egne, individuelle behov. Hverdagslivet i nært fellesskap med en person som har sosialkognitive vansker kan medføre følelser av skam og avmakt, i tillegg til et større praktisk og emosjonelt ansvar for at hverdagen skal fungere i familien. Pårørende kan ha behov for langvarig støtte fra profesjonelle i individuelle prosesser, og i tillegg ha nytte av likemannsforum der de møter andre pårørende som har liknende erfaringer. Nøkkelord: Sosialkognisjon, ervervet hjerneskade, pårørende, familie, rehabilitering, sosial støtte, omsorgsbyrde.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherOslo Metropolitan University
dc.titleKraft til å bære - en kvalitativ studie om pårørendes erfaringer fra hverdagslivet med personer som har sosialkognitive vansker etter ervervet hjerneskade.
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record