"Jeg er jo barnas advokat"

Abstract

Regjeringen kom med en ny opptrappingsplan «trygghet for alle», hvor det er fokus på økt kompetanse for alle som arbeider med barn. Planen indikerer at det er for lav kompetanse knyttet til vold og overgrep i Norge.

Gjennom en kvalitativ tilnærming har jeg intervjuet fem barnehagelærere i Oslo. Barnehagelærerne forteller om sine opplevelser knyttet til egen kompetanse til å oppdage omsorgssvikt. Problemstillingen er; Hvordan opplever barnehagelærere egen kompetanse når det gjelder å oppdage omsorgssvikt?

Funnene viser at barnehagelærerne viser til en varierende opplevelse av egen kompetanse innen omsorgssvikt og det er ulikheter i hvordan de jobber med tematikken i de ulike barnehagene. Én av barnehagelærerne viser til god tilnærming på tematikken. Hun har vært på flere kurs og det er stadig arbeid med å skape felles kompetansegrunnlag for hele personalgruppen i intervjupersonens barnehage. To av barnehagelærerne viser til en opplevelse av høy kompetanse knyttet til tematikken, men uttrykker at de ønsker å utvikle kompetansen ytterligere.

Ønsket om økt kompetanse og mer deltakelse på kurs viser seg å være en fellesnevner for barnehagelærerne i denne studien og det blir pekt på at kompetansehevingen i barnehagen bør prioriteres i høyere grad fordi de ikke opplever seg som trygge nok knyttet til tematikken. Noen av intervjupersonene etterlyser og et faglig miljø hvor man kan dele kompetanse og kunnskap knyttet til tematikken. Et sterkt faglig miljø hvor man deler kompetanse og kunnskap, er i tråd med nasjonale retningslinjer og kan bidra til at man åpner opp for å være mer spontan i møte med disse samtalene hos barn.

Resultatene i denne studien indikerer at omsorgssvikt er et tema som engasjerer barnehagelærere, og det etterspørres mer kompetanse vedrørende. Barnehagelærere står i en posisjon hvor man gjennom daglige samspill har muligheten til å oppdage barn som blir utsatt for omsorgssvikt er det derfor et viktig satsningsområde. For å kunne oppdage er det viktig med rett kompetanse og fokus på vanskelige samtaler med barn. Dette krever kontinuerlig oppdatering, refleksjon, caser og øving for å vedlikeholde og videreutvikle. Det er viktig at barnehagen og barnehagelærere husker på ansvaret for å stadig utvikle kompetansen i tråd med forskning.