"Kua mi - jeg takker deg" En kvalitativ undersøkelse om gårdsbarnehagepedagogikk

Abstract

SAMMENDRAG Denne masteroppgaven tar sikte på å belyse pedagogikken som ligger til grunn for virksomheten i gårdsbarnehager. Resultatene bygger på metodetriangulering, hvor de kvalitative undersøkelsene er å betrakte som hovedempiri, og dokumentanalyse av hjemmesider fungerer som supplerende data. Undersøkelsen ble gjennomført som et kvalitativt dybdeintervju med tre styrere fra ulike gårdsbarnehager på innlandet. De tre representerte ulike gårdsbarnehager i størrelse, tilknytning til gård og beliggenhet. Videre supplerte jeg studien ved en kvalitativ rundspørring, sendt til pedagogiske ledere og barnehagelærere via Nettverk for natur- og gårdsbarnehager. Avslutningsvis observerte og innholdsanalyserte jeg 28 hjemmesider for gårdsbarnehager på internett. Resultatene fra denne analysen bidro til å bekrefte eller avkrefte funn fra de kvalitative undersøkelsene. Målet med studien var å belyse hva gårdsbarnehagepedagogikk er. I tillegg undersøkte jeg hva slags kompetanse personalet i gårdsbarnehage bør ha, samt hva ledere i gårdsbarnehager tenker er viktig for å drive gode gårdsbarnehager. Hovedfunnene viser at gårdsbarnehagepedagogikken i stor grad samsvarer med det som beskrives som husmannspedagogikk, men med mer fokus på matproduksjon knyttet til dyr. Risikolek beskrives også av lederne som en viktig del av pedagogikken i gårdsbarnehager. Pedagogikken for øvrig legger vekt på at barn skal delta aktivt i praktiske, meningsfulle oppgaver, med gården og naturen som pedagogisk ressurs. Lederne var opptatt av at personalet først og fremst har barnefaglig kunnskap, men at de også trives med å være mye ute, og evner å lære seg de praktiske oppgavene de skal ta med barna på. Som ledere anså de det å være tro mot profilen og sette gårdsbarnehagepedagogikk på dagsorden, som det viktigste for å drive gode barnehager.

This master's thesis aims to illuminate the pedagogy underlying the operations of farm kindergartens. The results are based on method triangulation, where qualitative surveys are considered the primary empirical data, supplemented by document analysis of websites. The study was conducted through qualitative in-depth interviews with three directors from different farm kindergartens in the Innland area. These three represented various farm kindergartens in terms of size, farm affiliation, and location. Additionally, the study was complemented by a qualitative survey sent to educational leaders and preschool teachers in farm kindergartens via the Network for Nature and Farm Kindergartens. Finally, I observed and content-analyzed 28 websites for farm kindergartens on the internet. The results from this analysis contributed to confirming or refuting findings from the qualitative surveys. The aim of the study was to describe what farm kindergarten pedagogy entails. Additionally, I investigated the kind of expertise the staff in farm kindergartens should possess and what leaders in farm kindergartens consider important for running good ones. The main findings indicate that farm kindergarten pedagogy largely aligns with what is described as "husmannspedagogikk" (smallholder pedagogy), but with more emphasis on food production related to animals. Risk play is also described by the leaders as an important part of the pedagogy in farm kindergartens. Furthermore, the pedagogy emphasizes that children should actively participate in practical, meaningful tasks, with the farm and nature as educational resources. The leaders emphasized that the staff should primarily have pedagogical knowledge related to children, but they should also enjoy spending time outdoors and be able to learn the practical tasks they will engage the children in. As leaders, they considered being true to the profile and prioritizing farm kindergarten pedagogy as crucial for running good kindergartens.