Med Emily Dickinson i barnehagen- En økokritisk diktanalyse og en resepsjonstudie med barn i alderen 4-6 år.
Abstract
Denne studien er en økokritisk diktanalyse av Emily Dickinsons dikt "Nobody knows this little rose" fra 1858, i tillegg til en resepsjonstudie som er gjort med barnehagebarn i alderen 4-6 år som baserer seg på lesninger av dette diktet.
I studien har jeg forsøkt å analysere diktet til Dickinson for å se på hvordan diktet kan forståes i en økokritisk sammenheng, med vekt på et dualistisk syn på mennesket og natur. Diktanalysen er forankret i en økokritisk og hermeneutisk vitenskapsteori, hvor nærlesning er metoden som benyttes.
Jeg ser på både orginal diktet som er på engelsk og en gjendiktning av den norske poeten Kurt Narvesen.
I resepsjonstudien leses både det original språklige diktet og gjendiktningen for tilsammen 6 barn i barnehagen som er i alderen 4-6 år for å se hvordan de opplever å lese diktet(ene).
Forskningsspørsmålene studien stiller er tredelt.
-Hvordan kan man gjennom et økokritisk perspektiv forstå dualismen mennesket-natur i Emily Dickinsons dikt "Nobody knows this little rose" (1858)?
- Hvilke assosiasjoner kan komme til uttrykk hos barn i alderen 4-6 år i litterære samtaler om dette diktet?
-Hvordan kan barn i denne alderen oppleve å lese det samme diktet både som gjendiktning og som original engelsk språklig tekst?
Studien viser at gjennom å analysere dikt i et økokritisk perspektiv, kan diktet bringes inn i samtalen med barn om blant annet natur.Studien utfordrer også tanken om hva dikt for barn er, og hvordan denne sjangeren også kan sees utenfor barnelyrikken når man skal lese dikt med barn.Studien viser også til at det å lese dikt på flere språk enn det som er majoritetsspråket i barnehagen kan bidra til at diktet forståes gjennom andre modaliteter enn det tekstlige.