Legemiddelmangel: en global utfordring - deskriptiv analyse av antibiotikamangel i Norge

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og formål: Legemiddelmangel er et økende globalt problem som utgjør en stor risiko for pasienter og helsetjenesten. Antibiotika er en av legemiddelgruppene som er mest utsatt for mangel. COVID-19-pandemien utløste en reaksjon hvor motstandsdyktigheten til de globale forsyningskjedene, eller mangelen på den, har kommet på dagsordenen. Geografisk diversifisering av produksjon, effektive systemer for overvåkning og analyse av forsyningskjeder i tillegg til beredskapslagring av viktige legemidler, fremheves som tiltak som kan øke sikkerhet av forsyning. Lokal produksjon blir hyppig diskutert, og dette har også vært et sentralt tema i Norge. Det ble i 2020 vedtatt at Norge skal ha et nasjonalt legemiddelberedskapslager for viktige legemidler, og det ble senere forespurt en mulighetsstudie for produksjon av smalspektret antibiotika i Norge. Forsyningskjeden til legemidler er svært kompleks og fragmentert, i tillegg lider den av mangel på transparens. Dette kan føre til et ufullstendig bilde for beslutningstakere vedrørende spørsmålet om Norge skal tilrettelegge for lokal produksjon av smalspektret antibiotika. Derfor er formålet med studien å utforske tilgjengeligheten av ulike klasser av antibiotika i Norge, med fokus på beredskap og produksjonssted for virkestoff og tilvirker av ferdig farmasøytisk produkt. Metoder: Det ble utført deskriptiv statistikk på data innhentet fra ulike databaser med utgangspunkt i grossistbasert legemiddelstatistikk for de 100 mest solgte produktene i ATC- gruppe J01 i Norge i 2023. Resultater: Smalspektret antibiotika er tilsynelatende mer utsatt for mangelsituasjoner sammenlignet med bredspektret antibiotika. Inkludering i B180 ser ikke ut til å påvirke forekomsten av mangelsituasjoner. På produktnivå er det tilsynelatende økt forekomst av mangelsituasjoner på antibiotika med tilvirker lokalisert med større geografisk avstand til Norge, mens på produktgruppenivå ser det ut til å være motsatt. Det ser ut til å være økt sannsynlighet for mangelsituasjoner på antibiotika med mindre geografisk avstand til virkestoffprodusent. Hovedkonklusjon: Basert på utvalget og studiens metodikk er det ikke mulig å konkludere med funn fra analysene. Studien understreker utfordringene legemiddelmangel medfører for samfunnet og kompleksiteten av problemet. For å effektivt kunne analysere og forhindre legemiddelmangel er det behov for en felles definisjon på legemiddelmangel og et samstemt rapporteringssystem, i tillegg til økt transparens i forsyningskjedene.