Miljøvennlig og bærekraftig bruk av jodholdige kontrastmidler

Abstract

Bakgrunn En betydelig utfordring som påvirker mennesker i verden, er begrenset tilgang på rent vann og et velfungerende avløpssystem. Økt befolkningsvekst har gjort vann til en knapp ressurs som påvirker verdensøkonomien både i industri- og utviklingsland, grunnet påvirkning på miljø, energi- og matproduksjon. Jodholdige kontrastmidler som benyttes i CT-undersøkelser blir ikke fjernet ved vannbehandling av avløpsvann, noe som forårsaker tilstedeværelse av jod i naturlige kilder som innsjøer, elver og grunnvannsreservoarer. Kontrastmiddelet i seg selv er ikke giftig for miljøet, men ved nedbrytning i ferskvann blir det dannet nedbrytningsprodukter som inneholder fri jod, hvilket har vist seg å ha toksiske effekter på mikroorganismer.

Hensikt Hensikten med prosjektet er å utforske muligheter for å begrense utslipp av jodholdige kontrastmidler i miljøet, gjennomføre utprøving av ulike metoder for gjenvinning av jod, samt å utvikle metoder for bærekraftig bruk av jodholdige kontrastmidler.

Materialer og metode Totalt 110 pasienter som skulle gjennomgå CT-undersøkelse med jodholdig kontrastmiddel på Akershus universitetssykehus valgte å delta i prosjektet. Urinen til overnevnte pasienter ble samlet i urinposer og sendt videre til analyse og nanofiltrering. Pasientenes syn på prosjektet, samt mengde og type kontrastmidler ble registrert og analysert i oppgaven. Vannprøver ble tatt fra sykehusets avløpsvann for å analysere konsentrasjon av jodholdige kontrastmidler. Litteratursøk ble utført for å undersøke alternative metoder for urininnsamling som ikke involverer bruk av urinposer.

Resultater Fra pasientenes perspektiv ble prosessen for innsamling av urin vurdert som tilfredsstillende, og flertallet av pasientene viste interesse for bærekraftig ressursbruk og tiltak mot forurensing. Statistisk analyse viste ingen signifikant reduksjon i jodkonsentrasjon i sykehusets avløpsvann mellom dagene med og uten urininnsamling. Det ble dog observert en reduksjon på 26 % i gjennomsnittsverdiene under innsamlingsdagene. Ved nanofiltrering av pasientens urin ble det mulig å tilbakeholde 90 % av kontrastmiddelet i retentat. Implementering av separasjonsteknologi åpner opp for muligheten til å samle inn urin uten behov for individuell oppsamling, noe som anses som mer hygienisk.

Konklusjon Funnene i studien indikerer at innsamlingen av pasientens urin mulig kan redusere utslipp av jodholdige kontrastmidler. Videre viser funnene at nanofiltrering kan anvendes både til rensing av sykehusets avløpsvann og gjenvinning av jod fra røntgenkontrastmidler. Til tross for mulige ulemper ved separasjonsteknologi, veier fordelene tyngre, og implementeringen av denne teknologien kan spille en betydelig rolle i å redusere utslipp av jodholdige kontrastmidler i miljøet.