Stråledose og kreftrisikoestimater fra gjentatte PET- og CT- undersøkelser hos unge pasienter med lymfom.

Abstract

Bakgrunn I 2022 ble mer enn 1200 pasienter i Norge diagnostisert med lymfom i Norge, og 30 av disse var barn. Norge har handlingsprogram og pakkeforløp for lymfompasienter etablert av Helsedirektoratet for å sikre pasienter et godt og helhetlig sykdomsforløp innen gitte tidsfrister. Dette omfatter blant annet strålegivende bildediagnostiske undersøkelser som CT og PET/CT. For unge pasienter kan stråledoser fra disse undersøkelsene potensielt gi utslag i sekundærkreft senere i livet. Hensikt Hensikten med denne studien har vært å kartlegge i hvilken utstrekning strålegivende bildediagnostiske undersøkelser som PET og CT benyttes til undersøkelser for unge pasienter ≤ 30 år med lymfom i Helse Midt-Norge, samt å evaluere stråledoser og assosiert risiko for å utvikle sekundærkreft fra gjentatte PET- og CT-undersøkelser. Material og metode Studien har inkludert 56 pasienter ≤ 30 år som har gjennomgått minst én PET/CT-undersøkelse ved St.Olavs hospital under perioden 2013-2022. Pasientene er gruppert i to grupper ut fra alder ved utredning av lymfomsykdommen (12 pasienter < 18 år og 44 pasienter ≥ 18 år). Det er registrert antall undersøkelser og stråledoser fra alle PET/CT-undersøkelser og diagnostiske CT- undersøkelser for pasientene. Doseberegningsprogrammet Virtual Dose er benyttet for å beregne effektive doser fra CT-skann, og ICRP publikasjon 128 er benyttet for å beregne effektive doser fra radiofarmaka. Videre er det kartlagt hvilken risiko disse pasientene utsettes for med tanke på sekundærkreft senere i livet (risikofaktor 5,5 % per Sievert) og evaluert mulighet for reduksjon i risiko dersom CT og PET/CT byttes ut med MR og PET/MR. Det er beregnet statistiske forskjeller i de to pasientgruppene med tanke på antall undersøkelser, stråledoser og risiko, samt statistiske ulikheter i risiko mellom å benytte MR-PET/MR og CT-PET/CT. Hovedfunn Det gjennomføres i gjennomsnitt 2,7 ± 1,2 PET/CT-undersøkelser per pasient i perioden de følges for sin lymfomdiagnose og det er ingen signifikant forskjell mellom de to pasientgruppene. For diagnostiske CT-undersøkelser er det en signifikant forskjell mellom pasientgruppene, der pasienter < 18 år og pasienter ≥ 18 år gjennomgår 1,7 ± 1,8 respektive 5,8 ± 3,7 CT-undersøkelser. Det er ved 55 tilfeller gjennomført diagnostiske CT-undersøkelser sammen med PET/CT ved responsevaluering og oppfølging av pasienter. I gjennomsnitt fikk pasientene en total stråledose på 89 ± 64 mSv, 39 % av pasientene mottok en total stråledose på over 100 mSv. For pasienter < 18 år var gjennomsnittlig total stråledose 33 ± 16 mSv og for pasienter ≥ 18 år var gjennomsnittet 105 ± 64mSv. Det vises tydelig at det er stråledoser fra diagnostiske CT-undersøkelser som gir store utslag i den totale stråledosen til pasientene. Risikoen for pasienter å utvikle sekundærkreft som følge av den totale stråledosen fra CT og PET/CT er 0,49 %. Ved å bytte modalitet fra CT til MR og fra PET/CT til PET/MR reduseres risikoen for å utvikle sekundærkreft signifikant til 0,09 %. Konklusjon Antall PET/CT-undersøkelser utført ved St. Olavs hospital anslås å være i tråd med pakkeforløpets anbefalinger for lymfekreft. Samtidig viser studien at antallet diagnostiske CT-undersøkelser i pasientgruppen < 18 år er lav, i motsetning til hos pasientene ≥ 18 år, der det antydes et overforbruk av diagnostisk CT. Det er ved flere anledninger gjennomført diagnostisk CT sammen med PET/CT ved oppfølging av pasienter, hvilket strider mot pakkeforløpet. Studien fastslår at ved å velge MR framfor CT og PET/MR framfor PET/CT vil det være en signifikant reduksjon i risiko for sekundærkreft.