Undersøkelse av farmasøyters kunnskap om behandling med antiepileptika

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn og formål: Det er ca. 45000 mennesker i Norge med diagnosen epilepsi, noe som kan påvirker deres livskvalitet på en negativ måte, selv for pasienter med lengre perioder med anfallsfrihet. Studier har i tillegg vist at problemer som ikke er direkte knyttet til anfall, som psykososiale, og kognitive problemer kan utgjøre store utfordringer i hverdagen for de fleste epilepsipasienter. Farmasøyter spiller en viktig rolle i veiledning av pasienter med kroniske sykdommer. Nyere studier fra Tyskland og Canada har indikert et behov for mer kunnskap hos farmasøyter i dette området. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke norske farmasøytenes kunnskap om dette temaet, samtidig å identifisere eventuelle kunnskapsgap og behov for ytterligere informasjon og opplæring fremover.

Metode: Dette var en deskriptiv kvantitativ spørreundersøkelse, utviklet basert på tidligere studier, men supplert med flere spørsmål tilpasset norske farmasøyter. Undersøkelsen inneholdt fire seksjoner om sosiodemografisk og yrkesrelaterte forhold, pluss spørsmål om farmasøytenes trygghetsfølelse og kunnskapsspørsmål. Innsamlede data ble analysert med statistikk programmet IBM SPSS Statistics.

Resultater: Det ble samlet inn 113 svar. De fleste respondentene var kvinner (80 %), og jobbet på kjedeapotek (78 %). Resultatet viste god kjennskap til epilepsi generelt, mens på områder som interaksjoner og rådgivning til pasienter kan det være behov for mer kunnskap. Det var ikke noen signifikat sammenheng på hvor ofte man treffer pasienter på jobb med å føle seg trygg i møte med epilepsipasienter. Hvor mye erfaring man har i rådgivning av epilepsipasienter virker å ha sterk signifikant sammenheng med trygghetsfølelsen hos farmasøyter. Tilbakemeldinger fra respondentene tydet på viktighet og interesse for temaet.

Konklusjon: Studien har vist at farmasøyter stort sett har god kjennskap til hovedtemaer om epilepsi og epilepsibehandlingen, men noen kunnskapshull ble avdekket i noen dypgående temaer, noe som også hadde samsvar med de tidligere studiene fra Tyskland og Canada. Derfor kan det være hensiktsmessig med muligheter for videreutdanning og eventuelle andre tiltak for farmasøyter i møte med denne pasientgruppen.