Revidering og validering av spørreskjema for måling av selvrapportert etterlevelse av legemiddelbehandling

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Riktig bruk av foreskrevne legemidler er avgjørende for å oppnå optimal legemiddelbehandling. Likevel viser studier at pasientenes gjennomsnittlige grad av etterlevelse er omtrent 50 %, med en generell nedgang over tid. WHO deler disse årsakene inn i 5 dimensjoner. En norsk studie viser at de viktigste årsakene til redusert etterlevelse kan kategoriseres inn i ti faktorer. Det finnes ulike metoder for å vurdere legemiddeletterlevelse. Bruk av selvrapportering spørreskjema anses som den mest kostnadseffektive og enklest måte å måle etterlevelse på, men mange er sykdomsspesifikke og ikke godt nok validert. Hensikten med denne studien er å revidere et validert sykdomsuavhengig spørreskjema OMAS-37 og lage en ny forenklet versjon av OMAS-37, samtidig som å validere det nye verktøyet. Metode: Det reviderte elektronisk spørreskjemaet OMAS-13 ble brukt til datainnsamling. Strukturell validitet ved bruk av faktoranalyse, EFA med PAF ble brukt til å teste skjemaets gyldighet. Indre konsistens med Cronbach’s alfa, test/retest og SEM ble brukt for å undersøke skjemaets reliabilitet. Videre ble det også brukt Mann Whitney U test for å sammenligne dataene fra to studier. Lineær regresjonsanalysen ble også benyttet for å undersøke styrken av korrelasjon mellom skårene fra OMAS-13 og det studiedeltakerne oppfattes om deres generelle etterlevelse. Resultater: Strukturell validitet ved bruk av faktoranalyse, EFA med PAF på datamaterialet fra 527 unike individer, generert 4 faktorer som forklarte over 60 % av variasjonen i hele datamaterialet og ansett som gyldig. Reliabilitet test med Cronbach’s alfa = 0,811, test/retest ICC = 0,803 og SEM = 1,74 viste god reliabilitet. Videre viser faktoranalysen at årsaker til redusert etterlevelse blant studieutvalget skyldes hovedsakelig personlige praktiske forhold og personlige oppfatninger. Konklusjon: Valideringsmetodene viste at OMAS-13 er et gyldig pålitelig verktøy. Det måler den samme hovedårsak til redusert etterlevelse som i OMAS-37, men årsakene varierte i utvalget diagnosegrupper. Denne studien viser at årsakene til redusert etterlevelse er generelt knyttet til «personlige oppfatninger» og «personlige praktiske forhold»