Sammenheng mellom pasientsikkerhetskultur i norske primærapotek og etterlevelse av legemiddelbehandling hos reseptkunder: En kvantitativ studie

Abstract

SAMMENDRAG Bakgrunn: Pasientsikkerhet har i de senere årene fått en økt oppmerksomhet globalt. Dette kommer av at det er blitt observert store forskjeller i kvaliteten og sikkerheten til ulike helsetjenester. I Norge utgjør feil og ineffektiv legemiddelbruk en byrde for samfunnet, og utgjør årlige kostnader på flere milliarder kroner. Tidligere studier i primærhelsetjenesten har vist at det foreligger en sammenheng mellom pasientsikkerhetskultur og forekomsten av uønskede hendelser, imidlertid har ikke lignende studier blitt utført for norske apotek. Dette til tross for at apotekene er en viktig kilde for råd og veiledning om legemidler, og har over 59 millioner kunder årlig.

Hensikt: Formålet med denne studien er å undersøke forholdet mellom pasientsikkerhetskultur i norske primærapotek og etterlevelse av legemiddelbehandling hos reseptkunder. Ved å identifisere slike sammenhenger vil studien bidra til en økt forståelse av pasientsikkerhet i primærapotek. Ny kunnskap kan bidra til utvikling av forbedringstiltak som fremmer tryggere legemiddelbruk og en økt pasientsikkerhet. Videre vil studien også identifisere områder som krever ytterligere forskning.

Metode: Pasientsikkerhetskultur ble målt hos apotekansatte hos ni primærapotek i Oslo regionen med Safety Attitude Questionnaire (SAQ). Etterlevelse av legemiddelbehandling ble målt hos reseptkunder ved disse apotekene med OsloMet Adherence to medication Survey tool 13 items (OMAS-13). Høy OMAS-skåre indikerer redusert etterlevelse. Det ble benyttet Spearmans korrelasjonsanalyse for å undersøke sammenhengen mellom pasientsikkerhetskulturen i hvert apotek og etterlevelsen hos pasienter som henter ut legemidler ved de samme ni apotekene.

Resultater: For SAQ var det 45 ansatte etter eksklusjonskriterier ble innfridd. Flertallet var farmasøyter (62%), ansatt hos apoteket i minst tre år (62%), og hadde minst fem års erfaring (78%). For OMAS-13 var det 40 reseptkunder etter eksklusjonskriterier ble innfridd. Gjennomsnittsalderen var på 58 år, og flertallet hadde gjennomført høyere utdanning (67%). Reseptkundene brukte legemidler for 21 forskjellige diagnosegrupper, hvor den største gruppen var hjerte- og karsykdommer (50%). Resultatene viste en signifikant negativ korrelasjon mellom SAQ-teamarbeidsklimaskåre og etterlevelsesskåre (r = -0,703, p-verdi = 0,035), og en ikke-signifikant negativ korrelasjon mellom SAQ-sikkerhetsklimaskåre og etterlevelsesskåre (r = -0,584, p-verdi = 0,098). En høyere SAQ-teamarbeidsklimaskåre indikerer lavere OMAS-skåre, og dermed en bedre etterlevelse.

Konklusjon: Studien identifiserte en statistisk signifikant sammenheng mellom pasientsikkerhetskultur i norske primærapotek og etterlevelse av legemiddelbehandling hos reseptkunder, men kun i relasjon til teamarbeidsklima. Et godt teamarbeidsklima indikerer god etterlevelse hos reseptkunder. Funnene i denne studien er begrenset av et lite datagrunnlag.