En deskriptiv studie av Medisinstart-tjenesten med fokus på praktisk gjennomføring, avdekking og håndtering av legemiddelrelaterte problemer

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn og hensikt: En stor andel pasienter opplever legemiddelrelaterte problemer (LRP- er) ved oppstart med nye legemidler. For å redusere LRP-er og fremme riktig bruk av legemidler tilbyr flere land farmasøytisk oppstartsveiledning i apotek. Medisinstart er en norsk apotektjeneste der pasienter som nylig har hentet et nytt legemiddel til behandling av kronisk sykdom, får tilbud om to oppfølgingssamtaler med en farmasøyt de første ukene etter reseptuttak. Samtalene kan gjennomføres fysisk i apoteket eller per telefon. Tidligere studier har vist at Medisinstartsamtaler avdekker LRP-er hos 50–80 % av pasientene som mottar tjenesten. Det mangler imidlertid mer detaljert kunnskap om den praktiske gjennomføringen av tjenesten, inkludert avdekking og håndtering av LRP-er. Hensikten med denne studien var å fremskaffe slik kunnskap for dermed å danne grunnlag for utviklings- og forbedringstiltak som kan bidra til optimalisering og målretting av tjenesten.

Metoder: Dette var en deskriptiv studie der dataene ble samlet inn gjennom ikke-deltagende observasjoner og semistrukturerte intervjuer. Observatørskjemaer og intervjuguide ble brukt for å sikre en strukturert og pålitelig datainnsamling. Lydopptak fra intervjuene ble transkribert og videre analysert ved hjelp av Braun og Clarkes metodologi for refleksiv tematisk analyse. Observasjonsdata ble analysert ved hjelp av enkel deskriptiv statistikk og en kvalitativ tverrgående analyse.

Resultater: Det ble gjennomført observasjoner av 25 Medisinstartsamtaler, samt intervjuer med de 10 farmasøytene som utførte disse. Det ble avdekket LRP-er i 44 % av de observerte Medisinstartsamtalene, hvorav de fleste framkom i samtale 1. Farmasøytene håndterte LRP-er ved å gi råd og informasjon til pasientene, og mange av problemene var løst ved samtale 2. Den vanligste typen LRP var mulige bivirkninger, etterfulgt av mangelfull etterlevelse og udekket informasjonsbehov. De fleste LRP-ene var mindre alvorlige, men det ble også avdekket mer alvorlige problemer som feil med forskrevet dosering. Alle Medisinstartsamtalene ble gjennomført over telefon, og farmasøytene bekreftet at dette var den dominerende kommunikasjonsformen. Samtalene var generelt korte, hvorav 80 % varte under 10 minutter. Bruken av telefonsamtaler så ut til å primært være styrt av praktiske fordeler, til tross for at farmasøytene var bevisste på at samtaler i apoteket gir fordeler med hensyn til kommunikasjon og avdekking av LRP-er. Farmasøytene benyttet nesten utelukkende støttemateriell som faktaark og samtaleguider under forberedelse og gjennomføring av tjenesten. Det oppstod enkelte kommunikasjonsutfordringer under samtalene og pasientperspektivet ble generelt utforsket i begrenset grad. Enkelte pasienter var passive under Medisinstartsamtaler og det virket som de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om tjenesten.

Konklusjon: Studien viste at farmasøyter gjennom Medisinstartsamtaler bidrar til å avdekke og løse LRP-er i en tidlig fase etter oppstart med et nytt legemiddel. Dette tyder på at Medisinstart-tjenesten bidrar til å fremme trygg og riktig legemiddelbruk. Observerte utfordringer knyttet til blant annet bruk av telefonsamtaler, kommunikasjon og tidsbruk indikerer imidlertid at tjenesten har et forbedringspotensial. For å øke tjenestens nytteverdi bør pasientene i større grad få tilbud om fysiske samtaler i apoteket, og det er nødvendig at det settes av nok tid til å gjennomføre tjenesten.