Waiting as sociality–relational waithood in Norwegian activation

Abstract

ABSTRACT In research on waiting and unemployment, waiting tends to be described as an asymmetrical power relation between those who wait and those who impose waiting within institutional contexts. This paper applies the concepts ‘waiting for’ and ‘waiting on’ to unravel waiting as a specific form of sociality and presence in an employment support context in Norway. Drawing on qualitative interviews with frontline staff and young participants in in-house activity centres, we find that waiting takes different forms; the counsellors not only wait for the participants to comply with the activity requirements, they also wait on them, to interact. Similarly, the young participants wait for ‘something to happen’, like a job opportunity, but they also wait on staff in the centres. Hence, both actors experience waiting in relation to rules, employment etc., but also as subjects with agency. We argue that activation can involve waiting as a form of sociality and presence, a dimension that receives scant attention in the literature on waiting and power.

SAMMENDRAG I forskning på venting og arbeidsledighet beskrives gjerne venting som et asymmetrisk maktforhold mellom de som venter og de som har forventninger til andres venting, innenfor institusjonelle kontekster. Denne artikkelen anvender begrepsparet «å vente på noe» («waiting for») og «å vente på noen» («waiting on») for å belyse venting som en form for sosialitet og tilstedeværelse i en aktiveringskontekst i Norge. Basert på kvalitative intervjuer med ansatte i førstelinjen i NAV og unge deltakere i NAVs aktivitetssentre, finner vi at ventingen tar ulike former; De ansatte venter ikke bare på at deltakerne skal overholde aktivitetskravene, de venter også på dem, for å samhandle. På samme måte venter de unge deltakerne på at «noe skal skje», som en jobbmulighet, men de venter også på samhandlingen med ansatte på sentrene. Begge aktørene opplever derfor venting i forhold til regler, jobbmuligheter osv., men også som subjekter, noe som innebærer større handlefrihet. Vi argumenterer derfor for at arbeidsledighet og aktivering kan innebære venting som en form for sosialitet og tilstedeværelse, en dimensjon som får lite oppmerksomhet i litteraturen om venting og makt.