Den omhyggelig planlagte livsbane. Psykoteknikken og profesjonaliseringen av norske psykologer 1920-1947
Doctoral thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3161116Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne avhandlingen er en undersøkelse psykoteknikkens betydning for profesjonaliseringen av norske psykologer i perioden fra 1920 til 1947. «Psykoteknikk» var på denne tiden et begrep for anvendt psykologi, særlig i sammenheng psykologi brukt til å effektivisere og rasjonalisere arbeidslivet. Her spilte psykologiske tester som skulle kartlegge individers særegne egenskaper, evner og anlegg en viktig rolle. De ble av psykologer og andre utført for å undersøke hvilken jobb individer egnet seg til, og for å sortere og klassifisere arbeidere. Især er denne avhandlingen en undersøkelse av hvordan psykoteknikken skjenket både psykologene som gruppe og psykologien som fag en bredere samfunnsmessig legitimitet. I 1920 var det en ny, løfterik, men nesten ukjent vitenskap fra utlandet. I 1947 spilte den en avgjørende rolle i argumentasjonen for å opprette et embetsstudium (profesjonsstudium) i psykologi ved Universitetet i Oslo. Ved hjelp av kunnskaps- og profesjonshistoriske perspektiver undersøker denne avhandlingen hvordan psykoteknikk kom til Norge, og hvilken innflytelse den fikk blant norske psykologer. Avhandlingen tar utgangspunkt i at psykoteknikken var en særegen form for kunnskap som ble sirkulert blant et heterogent publikum. Undersøkelsen er særlig orientert mot spørsmålet om hvordan denne bestemte formen for psykologisk kunnskap påvirket og formet psykologenes samfunnsrolle og hvordan den bidro til å gi dem arbeid utenfor akademia i ulike samfunnssektorer. Kildematerialet er hentet fra aviser, tidsskrifter, trykte bøker og sakarkiver. Hensikten er å se psykoteknikken i en bredere kulturell kontekst med særlig henblikk på interaksjoner, samarbeid og utveksling av psykoteknisk kunnskap mellom ulike profesjonsgrupper, og akademiske og ikke-akademiske aktører. En del av analysen handler også om hva psykoteknisk kunnskap gjorde. Gjennom begreper om individualisering og subjektivering gjøres det en analyse av hvordan psykoteknisk kunnskap produserte bestemte former for subjektivitet. Ved å henvende seg til individet med et løfte om å avdekke deres «egentlige» og særegne egenskaper, evner og anlegg, produserte psykoteknikken nye former for selvforståelse hos blant andre ungdommer på leting etter arbeid. Avhandlingen viser hvordan psykoteknisk kunnskap først ble forstått i en internasjonal kontekst, og på hvilken måte den ble spredd og mottatt i en norsk sammenheng. Som en internasjonal vitenskap var psykoteknikken viktig for at psykologene som ekspertgruppe fikk gjennomslag i flere samfunnssektorer. Avhandlingen knytter på denne måten den norske historien tettere opp til internasjonal, og særlig nordisk, forskning på psykologiprofesjonens historie.
This is a study on the significance of psychotechnics in the professionalization of Norwegian psychologists from 1920 to 1947. During this period, “psychotechnics” referred to applied psychology, particularly in the context of using psychology to streamline and rationalize the workforce. Psychological tests aimed at assessing individuals' unique traits, abilities, and aptitudes played a crucial role. Psychologists and others conducted these tests to determine individuals' suitability for specific jobs and to sort and classify workers. This thesis investigates how psychotechnics contributed to the broader societal legitimacy of both psychologists as a group and psychology as a discipline. In 1920, it was a promising but almost unknown science from abroad, while by 1947, it played a decisive role in advocating for the establishment of a professional psychology program at the University of Oslo. Drawing on perspectives from the history of knowledge, as well as the theory of professions, this thesis explores how psychotechnics arrived in Norway and its influence on Norwegian psychologists. The thesis posits that psychotechnics constituted a unique form of knowledge that circulated among a diverse audience. The study focuses on how this particular form of psychological knowledge affected and shaped the societal role of psychologists, contributing to their employment outside academia in various sectors. Source material is drawn from newspapers, journals, printed books, and archival records. The aim is to contextualize psychotechnics within a broader cultural context, emphasizing interactions, collaboration, and the exchange of psychotechnical knowledge among different professional groups and academic and non-academic actors. Part of the analysis also delves into the impact of psychotechnical knowledge. Through concepts of individualization and subjectification, the thesis analyses how psychotechnical knowledge produced specific forms of subjectivity. By addressing individuals with a promise to uncover their "true" and unique traits, abilities, and aptitudes, psychotechnics generated new forms of self-understanding, particularly among youth seeking employment. The thesis demonstrates how psychotechnical knowledge was initially understood in an international context and how it was disseminated and received in a Norway. As an international science, psychotechnics was crucial for psychologists to gain influence in various societal sectors. In this way, the thesis connects Norwegian history more closely to international, especially Nordic, research on the history of the profession of psychology.