One of the boys - Gender, class, and identity formation among boys in middle school

Abstract

Norway has an ongoing discourse about boys at school, often talked about as falling behind or being school losers in a feminized school. This discourse is built on boys getting lower grades than girls in all subjects except PE, and due to boys dropping out of upper secondary education more frequently. This Ph.D. thesis is an ethnographic study of 6th and 7th-grade boys’ identity formation in school and is based on a year of participant observation at a primary school in inland Norway. This research aims to challenge and nuance this simplified dichotomy of boys struggling and misbehaving on one side and well-behaved and high-achieving girls on the other. The thesis looks at the everyday practices of boys at school, and how they create themselves and are created by others, as individuals and groups. The analytical focus is on how gender, masculinities, and social class play a part in identity formation among boys, and how this further influences their ideas about themselves in the future. Furthermore, an emphasis is put on how pupils navigate the social space at school to remain within what is considered ‘ordinary’, balancing taking part in the sameness of a common ‘we’ within the class or peer group while cultivating their individuality. This project investigates what school life is like for boys, and how differences in class position and expressions relating to masculinities and ways of doing boy shape their ideas about their own lives in the present and future. To exemplify how both school life and ideas about the present and future are different for pupils in different subject positions, I will focus on two analytical pupil categories. I refer to these categories as the football boys, as representatives for a compliant, composed, and hybrid masculine expression; and the defiant boys, as representatives for the boys opposing and defying the school, teachers, and lessons. These two categories thus present very different approaches to school. The defiant boys more often oppose the school and the teachers and see their futures outside formal education, while the football boys hold a social and cultural capital making them able to fit more easily into the school’s project, making them popular as friends, and giving them a dominant position. Conducting long-term ethnographic fieldwork has given the thesis a broad scope and enabled me to view these boys’ everyday lives at school from several different angles, such as consumption, gender performance, discipline, and language use. This study has found that identity formation at school constitutes a process of placing oneself within this network of factors in an ongoing back-and-forth where ways of acting influence one’s position in class while one’s position influences expectations of behavior and presentation. Different roles have different expectations relating to gender performance, patterns of consumption, commitment to the common ‘we’, and how one relates to the school, the teachers, and the school's values. Especially striking is the effort put into not veering too far away from the ordinary. Pupils are acutely aware of how social norms regulate gender performance, consumption, and schoolwork, and that challenging or breaking norms might come with sanctions. This is especially visible within consumption, where many try to avoid being viewed as having too little or the wrong things while also not being viewed as spoiled. Furthermore, their age position between being children and teenagers (tweens) brings with it challenges of acting in age-appropriate ways while exploring topics and experiences related to teenagers and adults. The ordinary and normative also permeate gender performance. Largely cis-heteronormative expectations dominate not only social norms between pupils, but the school’s practices relating to gender. Acceptance of gender equality and inclusion of different gender identities and sexualities exist in principle, but practices remain normative. An event such as the school dance is highly gendered according to normative principles and highlights the norms of everyday life in an exaggerated form. Gender performances are closely related to subject positions within the class, placement in pupil hierarchies, and nous of how to navigate social norms, leading many boys to take up masculinities that are hybridized in some way. Anthony Giddens’ description of identity in late modernity as a reflexive project of the self is relevant to this thesis. Ways of being and behaving in school are frequently related to potential consequences later in life and influence how pupils see themselves as individuals in the present and future. Pupils’ relations to the school’s project, and their experiences of everyday life there, influence how they envision their future as teens and adults and what they can and cannot be and do. Bringing the future into the present ascribes risk to some pupils who find expectations from the educational system hard to fulfill. This thesis shows how these boys negotiate their place within the school and as a future generation of adults.

Norge har en pågående diskurs om gutter i skolen hvor man snakker om at de faller utenfor, og som skoletapere i en feminisert skole. Denne diskursen er basert på at gutter i snitt får lavere karaterer enn jenter i alle fag utenom gym, og fordi gutter oftere dropper ut av videregående skole. Denne doktorgradsavhandlingen er en etnografisk studie av 6. og 7.klassegutters identitetsforming i skolen og er basert på ett års deltagende observasjon i en barneskole i innlandet i Norge. Forskningsprosjektet vil utfordre og nyansere den forenklede dikotomien mellom gutter som sliter og forstyrrer på den ene siden og veloppdragne skoleflinke jenter på den andre. Avhandlingen ser på hverdagspraksiser blant gutter i skolen, og hvordan de skaper seg selv og blir skapt av andre som individer og grupper. Det analytiske fokuset er på hvordan kjønn, maskuliniteter og sosial klasse spiller en rolle i identitetsforming blant gutter, og hvordan dette påvirker deres ideer om seg selv i fremtiden. Fokuset er også på hvordan elevene navigerer det sosiale rommet for å plassere seg selv, og forbli, innenfor det som blir ansett som ‘ordinært’ gjennom å balansere deltagelse i likheten forventet i et felles ‘vi’ samtidig som de kultiverer sin egen individualitet. Dette prosjektet utforsker det sosiale livet på skolen, og hvordan forskjeller i sosial klasse og maskuliniteter og måter å gjøre gutt, former tanker og ideer de har om seg selv nå og i fremtiden. For å vise hvordan disse faktorene henger sammen har jeg primært fokus på to analytiske elevkategorier. Jeg refererer til kategoriene som fotballgutta (football boys), som representanter for mer medgjørlig og hybridisert maskulinitet; og de opposisjonelle gutta (the defiant boys), som representerer guttene som yter bevisst motstand mot skolen. De opposisjonelle gutta motsetter seg ofte skolen og lærerne, og ser sin egen fremtid utenfor formell utdanning. Fotballgutta besitter en sosial og kulturell kapital som gjør dem i stand til å passe bedre inn i skolens prosjekt, gjør de populære som venner, og gir dem en dominant sosial posisjon. Å gjennomføre langvarig etnografisk feltarbeid har gjort det mulig å ha et bredt omfang i avhandlingen, og har gjort det mulig for meg å se på guttenes hverdagsliv fra flere forskjellige vinkler. Disse inkluderer forbruk, kjønnsutøvelse, disiplinering og språkbruk. Et funn er at identitetsforming i skolen er en prosess hvor man plasserer seg innenfor dette nettverket av faktorer i en pågående veksling hvor måten man er på i skolen påvirker hvilken posisjon får i det sosiale innenfor klassen, som igjen medfører forventninger til hvordan man oppfører og presenterer seg for å fylle denne rollen. Forskjellige roller har forskjellige forventninger til kjønnsutøvelse, forbruk, relasjon til et felles ‘vi’ og hvordan man forholder seg til skolen, lærerne og skolens verdier. Spesielt påfallende er innsatsen noen elever legger inn i å ikke havne for langt utenfor det ordinære. Elevene er veldig klar over at sosiale normer regulerer kjønnsutøvelse, forbruk og skolearbeid, og at å utfordre eller bryte disse normene kan medføre sanksjoner. Dette er spesielt tydelig rundt forbruk, hvor mange prøver å unngå å bli ansett som å ha for lite eller feil ting, men heller ikke bli sett på som bortskjemte. Aldersposisjonen de befinner seg i, mellom å være barn og ungdom (tweens), medfører også utfordringer rundt hvordan de skal oppføre seg på en måte som passer seg for alderen deres samtidig som de utforsker tematikker og opplevelser vanligvis forbeholdt ungdom og voksne. Det ordinære og normative gjennomsyrer også kjønnsutøvelse. Stort sett cisheteronormative forventinger dominerer ikke bare de sosiale normene, men også skolens praksiser relatert til kjønn. Aksept for likeverd mellom kjønn og inkludering av forskjellige kjønnsidentiteter og legninger finnes i prinsippet, men praksisene forblir relativt normative. Et arrangement som skoledansen er sterkt kjønnet etter disse normative prinsippene, og setter søkelys på de dagligdagse normene i en overdreven form. Kjønnsutøvelse er nært relatert til subjektposisjon innenfor klassen, plassering i elevhierarkier, og evnen til å navigere sosiale normer, som gjør at mange gutter tar opp maskuliniteter som på en eller annen måte er hybridiserte. Anthony Giddens’ beskrivelse av identitet i senmoderniteten som et refleksivt prosjekt rettet mot selvet også relevant i denne avhandlingen. Måter å være på og oppføre seg i skolen blir jevnlig relatert til mulige konsekvenser senere i livet og påvirker hvordan elever ser på seg selv som individer nå og i fremtiden. Elevenes forhold til skolens prosjekt og deres opplevelse av skolehverdagen, påvirker hvordan de ser for seg fremtiden sin som tenåringer og voksne, og hva de kan og ikke kan gjøre. Ved å bringe fremtiden inn i nåtiden tilskrives noen elever som har utfordringer med å følge forventningene tillagt dem av skolesystemet en risiko for å falle utenfor. Denne avhandlinger viser ikke bare hvordan disse guttene finner sin plass i skolen, men også som en fremtidig generasjon voksne.