Kontroversielle temaer og forumteater i KRLE - Et aksjonsforskningsprosjekt om utvikling av kritiskpedagogisk praksis i ungdomsskolen

Abstract

Denne artikkelbaserte doktoravhandlingen er resultat av et aksjonsforskningssamarbeid mellom KRLE-lærere, elever og skoleledelse ved en ungdomsskole i Oslo øst, og meg som forsker fra OsloMet. Den overordnede problemstillingen undersøker hvordan læreres og elevers arbeid med kontroversielle temaer i ungdomsskolens KRLE-fag kan utvikles og endres gjennom bruk av forumteater. Jeg drøfter problemstillingen med særlig vekt på maktforhold og myndiggjøringsprosesser. Forumteater sporer sine røtter tilbake til Sør-Amerika på 1970-tallet og er forankret i den kritisk-pedagogiske arven etter Paulo Freire. Jeg diskuterer muligheter og dilemmaer relatert til å operasjonalisere forumteater i en norsk KRLE-faglig sammenheng på 2020-tallet. Avhandlingens kontekst og relevans er forankret i både norske og europeiske utdanningspolitiske dokumenter. Her framheves at håndtering av kontroverser, uenighet og meningsbrytning er en bærebjelke for demokratiet og en forutsetning for elevers demokratiske utdanning og danning. Tidligere forskning løfter også fram demokrati og medborgerskap som begrunnelse for å inkludere kontroversielle temaer i undervisningen, og diskusjon pekes ut som en særlig egnet arbeidsmåte. Samtidig har tidligere studier identifisert en rekke individuelle og kontekstuelle utfordringer for både lærere og elever når kontroversielle temaer diskuteres i klasserommet. Min begrunnelse for å intervenere i skolekonteksten med en utviklings- og endringsorientert agenda er nettopp spenningsfeltet mellom demokratisk utdanning på den ene siden og lærere og elevers erfarte utfordringer på den andre. Valget falt på aksjonsforskning fordi denne forskningstilnærmingen tar utgangspunkt i et problem eller en utfordring og igangsetter sykliske arbeidsprosesser for å utvikle og endre eksisterende praksis. Utfordringene som er identifisert i tidligere forskning, ble tidlig bekreftet av både ledelse, lærere og elever ved prosjektskolen. Artikkel 1 undersøker KRLE-læreres og elevers erfaringer med å adressere homofili som kontroversielt tema gjennom forumteater. Funnene viser at samspillet mellom tematisk nærhet og dramaturgisk distanse som forumteater legger til rette for, fremmer genuint elevengasjement og forhindrer at elevenes meninger kolliderer i klasserommet. I drøftingen anerkjenner jeg det risikofylte ved å behandle homofili som kontroversielt, altså som et åpent tema og med en langt på vei ikke-styrende (eng. non-directive) lærerrolle, og konkluderer med at det vil være hensiktsmessig med mer forskning på hvordan elever som uttrykker synspunkter som strider mot utdanningens og forumteaterets mål og verdier, kan ivaretas tilstrekkelig. Artikkel 2 undersøker hvilke former for demokratilæring elevene uttrykker når de reflekterer over sin deltagelse i forumteater. Funnene viser hvordan forumteater skaper betingelser for elevenes reelle deltagelse i egen demokratilæringsprosess. De relevante og realistiske forumteaterscenene fremmer kritisk-demokratisk utdanning ved å gjøre elevene oppmerksomme på elementer av undertrykkelse i sin nære kontekst, og ved å legge til rette for deres aktive deltagelse i forhandlinger om urett og maktasymmetrier. I tillegg viser funnene at også deltagende, liberal, deliberativ og agonistisk demokratilæring er framtredende. Artikkelen synliggjør at visse risikoer er involvert i arbeidet med kritisk pedagogikk, og at det er nødvendig med en bevisst tilnærming til dette. Et poeng er også at dialektikken i kritisk pedagogikk og forumteater muliggjør koblinger mellom mikrohendelser i forumteater og makrostrukturer i samfunnet, men at det finnes et utviklingspotensial her. Artikkel 3 undersøker hvordan forumteater og aksjonsforskning skaper betingelser som styrker KRLE-lærerne og muliggjør utvikling og endring i deres pedagogiske arbeid med kontroversielle temaer i klassene. Funnene viser at utvikling av forumteater i en aksjonsforskningskontekst legger til rette for at lærerne kan bryte med vante og rutiniserte praksiser. Et sentralt funn er hvordan lærerne underveis i aksjonsforskningsperioden beveger seg fra strategier basert på makt- og kontrollutøvelse til strategier basert på tillit- og maktdeling. Denne forskyvningen åpner et større handlingsrom for elevene og gir dem en mer framtredende rolle som moralske og politiske endringsaktører. Samlet viser avhandlingsarbeidet at forumteater og kritisk-pedagogiske perspektiver muliggjør utvikling av nye, demokratiserende praksiser for lærere og elever i arbeidet med kontroversielle temaer. Empiriske bidrag viser hvordan forumteater øker elevdeltagelsen, forhindrer konflikt og fremmer ulike former for demokratilæring. Bidragene synliggjør videre hvordan dette henger sammen med både lærernes og elevenes myndiggjøringsprosesser. Det er likevel ikke slik at disse funnene kan forstås løsrevet fra den prosessuelle, selvreflekterende og sykliske arbeidsmåten som aksjonsforskningen legger til rette for. Et sentralt metodologisk bidrag er derfor at samarbeidende kritisk-pedagogisk aksjonsforskning er godt egnet for å utvikle forskningsbasert kunnskap om nye praksiser til å adressere kontroversielle temaer i skolen. Avhandlingen bidrar i tillegg teoretisk ved å synliggjøre hvordan KRLE-læreres og elevers praksis kan utvikles og hvilke økologiske betingelser som spiller inn og samvirker, og ved å vise hvordan kritisk-pedagogikk og forumteater åpner andre former for læring og deltagelse enn hva diskusjon om kontroversielle temaer vanligvis gjør. Et teoretisk bidrag er også min avsluttende drøfting i kappa, hvor jeg posisjonerer meg tydelig imot relativisme og for (verdi)normativitet i arbeidet med kontroversielle temaer i skolen. Hensikten er å peke på noen aktuelle problemstillinger og invitere forskningsfeltet til videre diskusjon.

This article-based doctoral dissertation is the result of an action research collaboration between RE teachers, students, and school management at a secondary school in Oslo East, and me as a researcher from OsloMet. The overall research question examines how pedagogical work on controversial issues in secondary school RE can be developed and changed using ‘forum theatre’. The discussion centres on power relations and empowerment processes. Forum theatre traces its roots back to South America in the 1970s and builds on the critical-pedagogical legacy of Paulo Freire. In the dissertation. I discuss possibilities and dilemmas related to operationalising forum theatre in a Norwegian RE context in the 2020s. The dissertation’s context and relevance are rooted in both Norwegian and European education policy documents. These emphasise that handling controversies, disagreements and differences of opinion is a pillar of democracy and a prerequisite for students’ democratic education. Previous research emphasises democracy and citizenship as justifications for including controversial issues in education and ‘discussion’ is highlighted as a particularly suitable way of working. At the same time, these studies have identified several individual and contextual challenges for both teachers and students when controversial issues are discussed in the classroom. My justification for intervening in the school context with a development and change-oriented agenda is precisely the field of tension between democratic education on the one hand, and the experienced challenges of teachers and students on the other. Action research was chosen because this research approach is based on a challenge or problem and initiates cyclical work processes to develop and change existing practice. The individual and contextual challenges identified in previous research were confirmed early on by management, teachers, and students at the project school. Article 1 examines RE-teachers’ and students’ experiences from addressing homosexuality as a controversial issue through forum theatre. The findings show that the interplay between thematic proximity and dramaturgical distance that forum theatre facilitates, promotes genuine student engagement, and prevents students' opinions from colliding in the classroom. In the discussion, I recognise the risks involved in addressing homosexuality as a controversial issue, i.e., as open and with a largely non-directive teacher role, and I conclude that it would be appropriate to conduct more research on how students who express views that contradict the goals and values of education and forum theatre, can be adequately safe guarded. Article 2 investigates which forms of democratic learning the students express when they reflect on their participation in forum theatre. The findings show how forum theatre creates conditions for students' real participation in their own democratic learning processes. The relevant and realistic forum theatre scenes promote critical-democratic education by making students aware of elements of oppression in their immediate context, and by facilitating their active participation in negotiations about injustice and power asymmetries. In addition, the findings show that participatory, liberal, deliberative, and agonistic democratic learning is prominent. The article highlights that certain risks are involved in critical pedagogy, and that a conscious approach is necessary. A central point is also that the dialectic of critical pedagogy and forum theatre enables connections between micro events in forum theatre and macro structures in society, but there is potential for further development here. Article 3 examines how forum theatre and action research create conditions that empower the RE-teachers and enable development and change in their pedagogical work with controversial issues. The findings show that the development of forum theatre in an action research context makes it possible for teachers to break with familiar and routinized practices. A key finding is how, during the action research period, the teachers move from strategies based on the exercise of power and control to strategies based on trust and power sharing. This shift creates a greater space for action and provides students with a more prominent role as agents of moral and political change. Overall, the dissertation shows that forum theatre and critical-pedagogical perspectives enable the development of new, democratising practices for teachers and students when working with controversial issues. Empirical contributions show how forum theatre increases student participation, prevents conflict, and promotes various forms of democratic learning. The contributions also highlight how this is linked to the teachers’ and students’ empowerment processes. However, these findings cannot be detached from the procedural, self-reflective and cyclical way of working that action research facilitates. A central methodological contribution is therefore that collaborative critical-pedagogical action research is well-suited for developing research-based knowledge about the development of new practices to address controversial issues in schools. The dissertation contributes theoretically by showing how RE teachers’ and students’ work can be developed, and by highlighting which ecological conditions come into play and interact. It also foregrounds how critical pedagogy and forum theatre promote other forms of learning and participation than discussion on controversial issues usually do. Another theoretical contribution in the extended abstract is my concluding discussion where I position myself clearly against relativism and for (value) normativity in working with controversial issues in schools. The purpose is to point out some current issues and invite the field to engage in further discussion.