Forbrukstilpasninger i barnefamilier – en empirisk analyse av stordriftseffekter i barnefamilier

Abstract

Hovedproblemstillingen i dette arbeidet var å undersøke hvordan husholdene tilpasser sine forbruksutgifter ved økende antall barn. Den empiriske analysen bygger på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelse fra 2012. Hovedkonklusjonen er at det er mulig å identifisere en stordriftseffekt for par med barn. Effekten slår inn ved det tredje barnet. Denne effekten holder også når vi kontrollerer for inntekt og utdanning. Effekten gjør seg kun gjeldende for forbruksområdet «Mat og drikke». For en enslige forsørgere finner vi en stordriftseffekten på for «Lek og fritid». Analysen viser at reduksjonen i forbruksutgifter til mat og drikke for det andre barnet for par med barn er på 12,2 prosent. Innen forbruksområdet lek og fritid for enslige forsørgere var nedgangen ved det andre barnet på 3,7 prosent. Dette er nok en indikasjon på at stordriftseffekten for enslige forsørgere er ubetydelig.

Based on the Consumer Survey 2012 (Statistics Norway), the analysis presented in this report is about how households adjust their spending when they have children. The main result is the identification of a household composition effect for couples with children, implying that the increase in consumption tend to be less per child when the number of children is three or higher. However, the effect is only found in the ‘Food and Drink’ consumption area. For single parent households, a corresponding, but much weaker, effect is found in the ‘Play and Leisure’ area.