Samordning av helseopplysninger i politiske strategier - Pasientens empowerment og disempowerment

Abstract

Organiseringen av den norske helsesektoren og forvaltning av helserelatert dokumentasjon e8er proveniensprinsippet medfører at helseopplysninger og dokumentasjon lagres og oppbevares spredt hos de ulike helseaktørene som har skapt dokumentasjonen og registrert opplysningene. En pasients helseopplysninger kan dermed være lagret på flere ulike steder, og i flere ulike systemer. Det kan være krevende for pasienten å navigere i dette fragmenterte landskapet og få innsyn i den totale mengden opplysninger og dokumentasjon om seg selv. Desentraliseringen av opplysninger påvirker pasientens mulighet til kontroll over opplysningene og til å kunne ta dem i bruk. For helsepersonell kan det være utfordrende og tidkrevende å få tilgang til opplysninger som er nødvendige for helsehjelpen som gis. Stortingsmeldingen Meld. St. 9 (2012-2013) lanserte i 2012 målbildet én innbygger – én journal, og var startskuddet for en langvarig og storstilt politsk satsing på samordning av helseopplysninger i digitale fellesløsninger. Kjernejournal, Helsenorge, Akson-prosjektet for felles kommunal journalløsning og innføring av HelseplaSormen i Helse Midt-Norge har vært ulike steg på veien i realiseringen av denne målseUngen. Samordning av helseopplysninger kan effektivisere helsetjenesten på ulike måter, og det blir enklere å gi tilgang til og dele opplysninger. Dette betyr at også pasienter og sekundærbrukere som forskere og tjenesteleverandører kan få enklere tilgang til opplysningene.