Karakterfri underveisvurdering: Vurderingspraksis med vekt på elevenes læring og faglige utvikling

Abstract

Denne masteravhandlingen analyserer fem kunst og håndverkslæreres forståelser og erfaringer med å praktisere såkalt karakterfri underveisvurdering i kunst og håndverk på ungdomsskolen. Med karakterfri vurderingspraksis menes det her at det ikke settes karakterer på elevarbeid, utenom når det er pålagt av vurderingsforskriften ved halvår- og standpunktvurdering. Satsingen Vurdering for læring står sentralt i avhandlingen med dens fokus på læringsfremmende vurderingskultur. Jeg har vært interessert i å undersøke et tema som det ikke er mye forskning på og spør lærerne gjennom semistrukturert dybdeintervjuer om erfaringer når det gjelder utfordringer og muligheter med den karakterfrie vurderingspraksisen. Sentrale spørsmål i undersøkelsen er hvilke type vurderingsformer som benyttes, hvordan tilbakemeldinger gis og hvordan lærere sikrer at elever oppnår kompetansemålene i læreplanen, LK20. For å belyse formålet av undersøkelsen stiller jeg følgende problemstilling: Hvordan arbeider fem kunst og håndverkslærere for god underveisvurdering med karakterfri vurderingspraksis for å fremme faglig utvikling hos elever på ungdomstrinnet?

Fenomenologi brukes som avhandlingens vitenskapelige ståsted, men stiller meg kritisk til hvordan vurderingen blir gjennomført. Funnene peker mot at lærerne er overbevist om at karakterfri vurderingspraksis bidrar til å styrke og sette fokus på elevenes læring og faglige utvikling. Imidlertid har lærerne vanskeligheter med å skille og definere de ulike vurderingsbegrepene og synes vurdering i kunst og håndverk er vanskelig. I tillegg nevnes det at elevmedvirkning er vanskelig å integrere i valg av vurderingsformer og ved kompisvurdering. Arbeid med Utdanningsdirektoratets fire prinsipper for god underveisvurdering er gjennomgående blant lærerne. Studien impliserer om karakterfri vurderingspraksis bør søkes om til Utdanningsdirektoratet og evalueres for å vite om denne type vurdering er optimalt ovenfor elevenes faglige utvikling, da dette ikke er et krav i dag. I tillegg impliseres mer forskning på hvordan elevenes kompetanse kan prates om uten støtte av karakterer, med en karakterfri vurderingspraksis.