Varm teknologi mot ensomhet blant eldre? En skriptanalyse av kommunikasjonsløsningen KOMP

Abstract

Artikkelen undersøker hvordan ensomhet blant eldre er forsøkt motvirket ved bruk av digital teknologi: Kommunikasjonsløsningen Komp er en skjerm med kun én knapp og en tilhørende app man kan bruke til å sende bilder, meldinger og opprette videosamtaler med skjermen. Den er utviklet spesielt for eldre brukere uten digital kompetanse og skal motvirke ensomhet gjennom økt digital sosial kontakt. Utviklerne kaller den en «varm teknologi» fordi de mener den knytter folk sammen. Vi bruker skriptteori til å undersøke samspillet mellom teknologiens utforming, brukernes erfaringer og sentrale normer i demokratiske samfunn. Analysen viser at Komp kommer med «innskrevne» forventninger om velfungerende familier med digitalt inkompetente eldre og kompetente pårørende. Når brukerne godtok forventningene, uten videre eller gjennom tilpasning, fikk Komp være en varm teknologi og skape digitalt mediert familienærvær. Men det kunne også oppstå friksjon, enten fordi brukerne avviste forventningene, eller fordi teknologien aktualiserte motsetningsfylte normer knyttet til medborgerskap og selvbestemmelse på den ene siden, og omsorg og myndighetsoverføring på den andre. Artikkelen bidrar til å forstå de sosiomaterielle forutsetningene for at digitale teknologier kan bringe folk sammen og derigjennom redusere ensomhet.

The article examines an attempt to reduce loneliness among the elderly using digital technology: The communication solution KOMP is a screen with only one button, and an app you can use to send pictures, messages and make video calls to the screen. It was developed specifically for older users without digital skills and is intended to counteract loneliness through increased digital social contact. The designers call it “warm technology” because they believe it connects people. We use script theory to examine the interplay between technological design, user experience, and key norms in democratic societies. The analysis shows that Komp comes with “inscribed” expectations of well-functioning families with digitally incompetent elders and competent relatives. When the users accepted the expectations, without further ado or through adaption, Komp was able to be a warm technology and create digitally mediated family presence. But friction could also arise, either because users rejected the expectations or because the technology brought to light contradictory norms related to citizenship and self-determination on the one hand, and care and transfer of authority on the other. The article helps to understand the socio-material preconditions for digital technologies to bring people together and thereby reduce loneliness.