| dc.description.abstract | Bakgrunn:
Forskningsartikkel: Et sykehus på Østlandet tilbyr pasienter med kolorektal cancer å delta i et prehabiliteringsprogram. Det er hensiktsmessig å inkludere pårørende til kreftpasienter i behandlingsforløpet, fordi sykdommen kan prege pårørende i stor grad.
Refleksjonsoppgave: Kvalitativt intervju kan øke kunnskap om menneskelige egenskaper som opplevelser, erfaringer, tanker og holdninger. I min masterstudie brukte jeg individuelt semi-strukturert intervju som metode, hvor jeg opplevde forskerrollen som utfordrende.
Hensikt:
Forskningsartikkel: Å fremskaffe kunnskap om pårørendes tanker og erfaringer med å være pårørende i et prehabiliteringsprogram.
Refleksjonsoppgave: Å fremskaffe kunnskap om styrker og svakheter med kvalitativt individuelt intervju, og hvilke utfordringer jeg møtte i forskerrollen i min masterstudie.
Teoretisk forankring:
Forskningsartikkel: Relasjons- og nettverksteori og salutogenese.
Refleksjonsoppgave: Fenomenologi og hermeneutikk
Metode:
Forskningsartikkel: Individuelle semi-strukturerte intervjuer.
Refleksjonsoppgave: Litteraturstudie.
Resultater:
Forskningsartikkel: Analysen resulterte i 3 hovedkategorier: Betydningen av kreftsykdommens usikkerhet, betydningen av samhandling med sosialt nettverk og betydningen av prehabiliteringsprogrammet.
Refleksjonsoppgave: Analysen resulterte i 4 temaer: Betydningen av relasjon mellom forsker og deltaker, betydningen av forskerens samhandlingsferdigheter, betydningen av bevisstgjøring av egen forskerrolle og betydningen av validitet i kvalitativ forskning.
Konklusjon:
Forskningsartikkel: Pårørenderollen er kompleks, men gjennom prehabiliteringsprogrammet følte pårørende seg anerkjent.
Refleksjonsoppgave: Kvalitativt individuelt intervju har både styrker og svakheter, men intervjuets kvalitet er avhengig av forskerens ferdigheter. | en_US |
