Matematikklærere og spesialpedagogers samarbeid om elever i matematikkvansker

Abstract

Oppgavens problemstilling lyder slik: Hvordan opplever matematikklærere og spesialpedagoger samarbeid om elever i matematikkvansker? For å besvare problemstillingen er oppgaven avgrenset og tar utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1) Hvordan opplever matematikklærere og spesialpedagoger det formelle og uformelle samarbeidet om elever i matematikkvansker? 2) Hvordan samarbeider matematikklærere og spesialpedagoger om undervisning om elever i matematikkvansker? Med utgangspunkt i studiens forskningsspørsmål, prates det i intervjuene om: 1) lærernes opplevelser om sentrale faktorer i samarbeidet mellom matematikklærer og spesialpedagog om elever i matematikkvansker, 2) hvordan informantene samarbeider formelt og uformelt med spesialpedagog/matematikklærer om elever i matematikkvansker, og deres opplevelser om disse samarbeidsformene, 3) hvordan de lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurderinger om den ordinære matematikkundervisningen til elever i matematikkvansker, og deres opplever om dette for elevgruppens sosiale og faglige læring. I teorikapitlet benyttes teori, politiske føringer og tidligere forskning om tilpasset opplæring, inkludering, spesialundervisning, lærersamarbeid og matematikkvansker. Studiens metodiske grunnlag er basert på tre semistrukturerte intervju med to matematikklærere og en spesialpedagog som arbeider på mellomtrinnet på tre ulike grunnskoler. Studiens utvalg er kritisk lite. En utfordring i rekrutteringsprosessen var at mange av skolene og lærerne jeg kontaktet ikke svarte eller takket nei. En mulig grunn til dette kan være at rekrutteringsprosessen foregikk under COVID-19 pandemien, og dens strenge reguleringer til fysisk kontakt og mer krevende arbeidsdager for lærere. På bakgrunn av studiens tidsramme ble det gjort valg som avgrenser utvalget til tre informanter. Tendensen fra studiens empiriske datagrunnlag kan derfor ikke generaliseres, men er gyldige for den konteksten de er studert i. Flere informanter kunne tilført studien bredere og dypere datagrunnlag. De to matematikklærerne og spesialpedagogen som utgjør studiens utvalg jobber på skoler i tre ulike fylker i landet. Dette vil kunne være en styrke i studien tilknyttet at det kan berike et mangfold av ulike kulturer for lærersamarbeid mellom matematikklærere og spesialpedagoger på tvers av landet. Samtlige informanter fremhever at likeverd i samarbeidet mellom matematikklærer og spesialpedagog er en viktig faktor som muliggjør samarbeid om forbedring og utvikling av undervisningen til elever i matematikk. De tre informantene peker også på manglende interesse og initiativ fra en av partene om å samarbeide, samt ulik forståelse om praksis, som kan skape utfordringer i å skulle samarbeide om forbedring og utvikling av undervisningen til elever i matematikkvansker. Disse faktorene informantene trekker frem som viktig i lærersamarbeidet om elever i matematikkvansker, gjenfinnes også i tidligere forskning, faglitteratur og styringsdokumenter sine beskrivelser av et profesjonelt lærersamarbeid, kollektive lærere og lærerprofesjonalitet. I studien kommer det frem at lærerne praktiserer og opplever både det formelle og uformelle samarbeidet vesentlig forskjellig, og at de opplever spenninger mellom ulike faktorer som muliggjør samarbeid om elever i matematikkvansker. Informantene opplever også at det er utfordringer i samarbeidet. Derimot, så viser samtlige informanter til at de (matematikklærer og spesialpedagog) på eget initiativ setter av tid til å samarbeide om individuelle opplæringsplaner fordi dette gjør kvaliteten i planene bedre. Slik kan en kanskje forstå som at lærerne selv har etablert en type kultur for formelt samarbeid, og at det å samarbeide om individuelle opplæringsplaner oppleves som fruktbart. De to lærerne og spesialpedagogen peker også på et ønske om mer avsatt tid til samarbeid i team mellom matematikklærere og spesialpedagoger, slik at lærerne kan samarbeide mer om forbedring av undervisningen til elever i matematikkvansker. Det kan se ut som at det er ulikheter om hvordan og i hvilken grad lærerne samarbeider om av klasseromsundervisningen til elever i matematikkvansker. Det er tendenser som tyder på at lærerne har en overveiende individualisert forståelse og perspektiv på elever i matematikkvansker. Dette synes å gjenspeile seg i hvordan de samarbeider om den ordinære matematikkundervisningen til elevgruppen, der en smal tilnærming til tilpasset opplæring fremstår som dominerende i samarbeidet.

The problem of the thesis is as follows: How do math teachers and special educators experience collaboration about students in math difficulties? In order to answer question, the task is delimited and is based on two research questions: 1) How do mathematics teachers and special educators experience the formal and informal collaboration about students in mathematics difficulties? 2) How do mathematics teachers and special educators collaborate on teaching students in mathematics difficulties? Based on the study's research questions, the interviews discuss: 1) the teachers' experiences of key factors in the collaboration between the mathematics teacher and the special educator about students in mathematics difficulties, 2) how the informants collaborate formally and informally with the special educator / mathematics teacher about students in mathematics difficulties, and their experiences about these forms of collaboration, 3) how the teachers collaborate on planning, implementation and assessments of the ordinary mathematics teaching of students in mathematics difficulties, and their experience of this for the student group's social and academic learning. The theory chapter uses theory, political guidelines and previous research on adapted education, inclusion, special education, teacher collaboration and mathematics difficulties. The study's methodological basis is based on three semi-structured interviews with two mathematics teachers and a special educator who works at the intermediate level in three different primary schools. The study sample is critically small. A challenge in the recruitment process was that many of the schools and teachers I contacted did not answer or said no. One possible reason for this may be that the recruitment process took place during the COVID-19 pandemic, and its strict regulations for physical contact and more demanding working days for teachers. Based on the study's time frame, choices were made that limit the sample to three informants. The tendency from the study's empirical data base can therefore not be generalized, but is valid for the context in which they were studied. Several informants could have added a broader and deeper data base to the study. The two mathematics teachers and the special educator who make up the study committee work at schools in three different counties in the country. This could be a strength in the study associated with the fact that it can enrich a diversity of different cultures for teacher collaboration between mathematics teachers and special educators across the country. All the informants emphasize that equality in the collaboration between mathematics teacher and special educator is an important factor that enables collaboration on the improvement and development of teaching to students in mathematics. The three informants also point to a lack of interest and initiative from one of the parties to collaborate, as well as different understandings about practice, which can create challenges in collaborating on the improvement and development of teaching for students in mathematics difficulties. These factors the informants point out as important in the teacher collaboration about students in mathematics difficulties, are also found in previous research, academic literature, management documents and their descriptions of a professional teacher collaboration, collective teachers and teacher professionalism. The study shows that the teachers practice and experience both the formal and informal collaboration significantly differently, and that they experience tensions between different factors that enable collaboration on students in mathematics difficulties. The informants also experience that there are challenges in the collaboration. On the other hand, all informants point out that they (mathematics teacher and special educator) on their own initiative set aside time to collaborate on individual training plans because this makes the quality of the plans better. In this way, one can perhaps understand that the teachers themselves have established a type of culture for formal collaboration, and that collaborating on individual training plans is perceived as fruitful. The two teachers and the special educator also point to a desire for more time set aside for collaboration in teams between mathematics teachers and special educators, so that the teachers can collaborate more on improving the teaching of students with mathematics difficulties. It may seem that there are differences in how and to what extent the teachers collaborate on the classroom teaching of students with mathematics difficulties. There are tendencies that indicate that teachers have a predominantly individualized understanding and perspective on students in mathematics difficulties. This seems to be reflected in how they collaborate on the ordinary mathematics teaching of the student group, where a narrow approach to adapted education appears to be dominant in the collaboration.