Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKnudsmoen, Hege
dc.contributor.authorÅkvik, Oda Kristin Ramøy
dc.date.accessioned2022-02-09T09:27:25Z
dc.date.available2022-02-09T09:27:25Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2977917
dc.description.abstractHøsten 2020 trådte ny læreplan i kraft, og folkehelse og livsmestring skal nå iverksettes som et av tre tverrfaglige temaer i skolens opplæring. Psykisk helse er et økende folkehelseproblem, og forskning viser at skolen har en sentral rolle i arbeidet med barn og ungdoms psykiske helse (Bakken, 2018; Holte, 2018; Uthus, 2017). Gjennom å arbeide med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, skal elever få bedre utgangspunkt til å utvikle kompetanse som kan fremme både god psykisk og fysisk helse. Ved at elever blir i stand til å realisere muligheter og håndtere normale stress-situasjoner i livet, vil de kunne arbeide på en mer produktiv måte (WHO, 2018). Med andre ord vil man gjennom å fremme livsmestring, legge til rette for at elever har muligheten til å bidra overfor andre i samfunnet, samtidig som de får bedre forutsetninger til å kunne ta ansvarlige livsvalg. Formålet med studien er å gi en dypere forståelse av hvordan ulike lærere har erfart iverksettingen av folkehelse og livsmestring som et nytt tverrfaglig tema i skolen. På bakgrunn av dette er studiens problemstilling; «På hvilken måte iverksettes livsmestring som et tverrfaglig tema i skolen?». Studien er kvalitativ med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming, og empirien er innhentet gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer med fire ungdomsskolelærere. For å utvikle en dypere forståelse av tematikken ble det i arbeidet med det empiriske materialet gjennomført en tematisk analyse. For å kunne besvare studiens problemstilling ble det også utarbeidet tre forskningsspørsmål. Disse forskningsspørsmålene har dannet grunnlaget for studiens intervjuguide, samtidig som de har fungert som hovedkategorier i analysearbeidet. De tre forskningsspørsmålene er; 1) På hvilken måte forstås livsmestring som tema blant lærere? 2) Hvordan blir lærerne gjort i stand til å iverksette livsmestring som et tverrfaglig tema i skolen? 3) Hvordan stiller lærere seg til at det nå skal arbeides med å gi elever opplevelse av livsmestring på skolen? I oppgavens teoridel blir det redegjort for temaene læreplanforståelse ved fagfornyelsen, skolen som organisasjon ved iverksetting av nye tverrfaglige temaer, folkehelsearbeid i et livsmestringsperspektiv og salutogenese som et helsefremmende og forebyggende teoretisk perspektiv. De mest sentrale funnene fra datamaterialet viser at informantene er enige om at livsmestring handler om å mestre eget liv. Samtidig kommer det frem at begrepet oppfattes som utydelig, da informantene gir uttrykk for at det har vært vanskelig å få tak på hva det egentlig betyr. Samtlige informanter mener det er på tide at et tema som livsmestring nå kommer inn i skolen, og at det i den forbindelse er hensiktsmessig at det kommer inn som et tverrfaglig tema. Videre peker samtlige informanter på at psykisk helse lenge har vært tabubelagt, og at det på bakgrunn av dette dermed har vært utfordrende å arbeide med temaet på skolen. I den forbindelse løfter de frem livsmestring som et friskt pust som kan bidra til å senke terskelen og samtidig legge føringer for et godt forebyggende helsearbeid. Organisasjonen trekkes som en viktig nøkkelfaktor i arbeidet med å planlegge, støtte og iverksette folkehelse og livsmestring som et nytt tverrfaglig tema i skolen. Alle informantene ytrer et ønske om økt kompetanse på området, og spesielt ledere pekes ut som en sentral ressurs i dette arbeidet. Det kommer frem at det er tydelige forskjeller på hvor kompetente og klare hver enkelt lærer er. Ved å tilegne seg kunnskap fra eksterne aktører med spisskompetanse på feltet, vil lærere bli bedre rustet i arbeidet med livsmestring. Det ser ut til at det er en sammenheng mellom opplæring i organisasjonen og hvorvidt informantene føler seg forberedt. Ledelsen bør legge til rette for at en samarbeidskultur kan skapes, da samarbeid viser seg å være avgjørende for å kunne lykkes med et tverrfaglig samarbeid på tvers av fag. Samtidig peker informantene til stadighet på faktorene tid, rom, oppfølging og støtte fra ledelsen for å kunne skape en felles forståelse av begrepet livsmestring og en felles visjon for videre arbeid.en_US
dc.description.abstractIn the autumn of 2020, a new curriculum came into force, and health and life skills will now be implemented as one of three interdisciplinary themes in the school's education. Mental health is a growing public health problem, and research shows that the school has a central role when it comes to children’s and adolescents’ mental health (Bakken, 2018; Holte, 2018; Uthus, 2017). By working with the interdisciplinary theme health and life skills, students will have a better starting point for developing competence that can promote both good mental and physical health. By enabling students to realize opportunities and deal with common, stressful situations in life, they will be able to work in a more productive way (WHO, 2018). In other words, by promoting life skills, students will develop knowledge, skills and attitudes that contributes to society, as well as being able to make responsible life choices for themselves and for others. The purpose of the study is to provide a deeper understanding of how different teachers have experienced the implementation of public health and life skills as a new interdisciplinary theme in school Following, the main research question of this study is: "In what way is life skills implemented as an interdisciplinary theme in school?". The study is qualitative with a phenomenological and hermeneutic approach, and the empirical data has been obtained through individual semi-structured interviews with four upper secondary school teachers. In order to develop a deeper understanding of the topic, a thematic analysis was carried out in the work with the empirical material. In order to be able to answer the study's problem, three additional research questions were prepared. These research questions have formed the basis for the study's interview guide, at the same time as they function as the main categories in the analysis work. The three research questions are; 1) In what way is life skills understood as a theme among teachers? 2) How are teachers enabled to implement life skills as an interdisciplinary theme in school? 3) How do teachers feel about now working to give students an experience of life mastery at school?In the theoretical part of the thesis, the themes of curriculum understanding in subject renewal, the school as an organization in the implementation of new interdisciplinary themes, public health work in a life mastery perspective and salutogenesis as a health-promoting and preventive theoretical perspective are explained. The most important findings from the data material show that alle the informants agree that life mastery is about mastering one's own life. At the same time, it emerges that the term is perceived as unclear, as the informants express that it has been difficult to grasp what it really means. All informants believe it is time that a topic such as life skills now comes into the school, and that in this connection it is appropriate that it comes in as an interdisciplinary topic. Furthermore, all informants point out that mental health has long been taboo, and that on the basis of this it has thus been challenging to work with the topic at school. Furthermore, they promote life skills as a breath of fresh air that can help lower the threshold and at the same time provide guidelines for good preventive health work. The organization is drawn as an important key factor in the work of planning, supporting and implementing health and life skills as a new interdisciplinary theme in school. All the informants express a desire for increased competence in the area, and managers in particular are singled out as a key resource in this work. It turns out that there are clear differences in how competent and clear each individual teacher is. By acquiring knowledge from external actors with cutting-edge expertise in the field, teachers will be better equipped in the work of life skills. It seems that there is a connection between training in the organization and whether the informants feel prepared. Management should facilitate the creation of a culture of collaboration, as collaboration proves to be crucial for the success of interdisciplinary collaboration across disciplines. At the same time, the informants constantly point to the factors time, space, follow-up and support from the management in order to create a common understanding of the concept of life skills and a common vision for further work.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectFolkehelseen_US
dc.subjectPsykisk helseen_US
dc.subjectFagfornyingen_US
dc.subjectTverrfaglige temaeren_US
dc.subjectSkoleorganiseringen_US
dc.subjectLivsmestring
dc.subjectPublic health
dc.subjectLife skills
dc.subjectMental health
dc.subjectSubject renewals
dc.subjectInterdisciplinary themes
dc.subjectSchool organizations
dc.title«Hvorfor skal vi undervise fag på fag, når fagene egentlig ikke er livet? Det er jo ikke fag i livet …» - En kvalitativ studie av iverksetting av livsmestring som tverrfaglig tema i skolenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber128en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel