| dc.description.abstract | Bakgrunn: Funksjonstap som følge av muskelskjelettplager har store økonomiske konsekvenser globalt, og skulderplager er en av de største diagnostiske undergruppene. Forskning viser at kostnader grunnet produktivitetstap i form av sykefravær og andre stønadsordninger er svært dominerende, mens helsetjenester står for en mindre del av kostnadene. «Raskere tilbake» var en nasjonal tilskuddsordning mellom 2007 og 2018 for helsetjenester som skulle redusere sykefravær, og ble hyppig benyttet av landets sykehuspoliklinikker. Det har til nå vært lite forskning på kostnadene hos skulderpasienter som er under utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Psykososiale faktorer og følelsesmessig stress har tidligere blitt knyttet til dårlig utfall av skuldersmerte. Det har imidlertid ikke blitt undersøkt i hvilken grad pasienter med høyt følelsesmessig stress har en sammenheng med kostnader for bruk av helsetjenester og produktivitetstap hos pasienter med skuldersmerte som henvises til en sykehuspoliklinikk og eventuell behandling.
Formål: Beskrive kostnader for bruk av helsetjenester, inklusive medisiner, og produktivitetstap over en 3 måneders periode hos deltagere henvist til et «Raskere tilbake» tiltak ved en skulderpoliklinikk i spesialisthelsetjenesten, samt undersøke om kostnader gjennom perioden er forskjellig hos deltagere med høyt og lavt nivå av følelsesmessig stress ved innkomst.
Metode: Studien er en prospektiv kohortstudie med 3 måneders oppfølging, gjennomført med deltagere henvist til en spesialist-undersøkelse ved Ålesund sjukehus mellom 2015 og 2018. Helsetjeneste-kostnader ble beregnet ut ifra informasjon om selvrapportert bruk av helsetjenester, mens produktivitetstap ble basert på selvrapportert antall dager borte fra jobb siste 3 måneder og stønadssituasjon. To-utvalgs t-tester og Mann Whitney U tester ble brukt til å sammenligne kostnader (totalkostnad og delkostnadene kostnader for bruk av helsetjenester, medisin, og produktivitetstap) hos deltagere med lavt og høyt følelsesmessig stress.
Resultat: Totalkostnaden for 118 deltagere var 7.6 millioner kroner, og gjennomsnittlig kostnad for hver deltager 64 632 kroner. Produktivitetstap i form av sykefravær stod for 6.2 millioner kroner av totalkostnaden, og utgjorde dermed 82% av totalkostnadene. Kostnadene for bruk av helsetjenester var først og fremst knyttet til de polikliniske konsultasjonene ved sykehuset (16%), mens kostnader for bruk av helsetjenester utenfor poliklinikken og medisin stod for mindre enn 1% av totalkostnadene. Det ble ikke funnet en signifikant forskjell mellom verken totalkostnader eller delkostnader hos gruppene med høyt- og lavt nivå av følelsesmessig stress.
Konklusjon: Totalkostnaden etter 3 måneder for deltagere henvist til undersøkelse og eventuelt behandling ved en Raskere tilbake-skulderpoliklinikk i spesialisthelsetjenesten, var relativt høye, først og fremst på grunn av produktivitetstap. Det ble ikke funnet signifikant høyere kostnader hos deltagerne med høyt følelsesmessig stress. Siden kostnaden for denne pasientgruppen er høy, og mesteparten av kostnadene skyldes sykefravær, er det grunn til å prioritere disse pasientene. Forskning på kostnadseffektive behandlingstiltak som senker sykefraværet anbefales. | en_US |
