| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvilke erfaringer barnevernansatte har med bruk av tolk. Antall barn med innvandrerbakgrunn som har barneverntiltak har økt de siste årene. Dette har ført til at behovet for bruk av tolk har også økt. Hensikten med denne studien har vært å finne ut hvordan kommunikasjonen via tolk påvirker samarbeidet mellom barnevernet og etniske minoritetsfamilier. Tidligere forskning viser blant annet at det er underforbruk av kvalifiserte tolker og manglende rutiner i bestilling av tolk. Jeg har benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode, hvor jeg har brukt semistrukturerte- intervjuer. Jeg valgte å anvende tematisk analyse til å analysere intervjuene. I mitt empiriske materiale fant jeg at mine informanters uttalelser i intervjuer skiller seg fra tidligere forskning på en positiv måte. Et eksempel kan være at mine informanter nå er mer opptatt av å bruke kvalifiserte tolker og har nøye rutiner på hvor de skal bestille tolk fra. Dette er noe som ikke kommer frem i tidligere forskning, som viste underforbruk av kvalifiserte tolker, samt manglende rutiner når det gjelder bestilling av tolk. Dette er forhold som påvirker samarbeidet mellom barnevernet og etniske minoritetsfamilier. For eksempel, ved bruk av familiemedlemmer eller barn som tolker, vil viktig informasjon holdes tilbake, samt at det vil påføre barnet en stor psykisk belastning. I tillegg vil kvaliteten på tolking være dårlig da de ikke oppfyller minstekravene for å tolke. På den andre siden er det også viktig å nevne at det er flere forhold som har et forbedringsbehov. Oppsummert kan det sies at mitt empiriske materiale viser til positive endringer, men at det fortsatt er noen forhold som påvirker kommunikasjonen via tolk og som har forbedringsbehov. For eksempel: ha bedre rutiner for bruk av tolk og ha for/etterarbeid med tolk i større grad. | en_US |
