| dc.description.abstract | Introduksjon: Forskning, praksis og medieoppslag viser at barnevernets praksis kan provosere og utfordre når avgjørelsene kan oppleves som unødvendig eller krenkende for familier. Min studie handler om barnevernets praksis på småplasser. Innen forskningen hevdes det at nettopp småplassen er en utfordring for profesjonell praksis, dette på bakgrunn av tilgjengelige ressurser, kompetanse, samarbeid og rollekonflikter, enn i større kommuner. Jeg ønsker å bidra til å få mer kunnskap om barnevernsfaglig arbeid i små lokalsamfunn fra et innenfraperspektiv, som vil si saksbehandlers ståsted.
Formål: Å få kunnskap om hvordan saksbehandlere i barnevernet på småplasser reflekterer rundt sin kompetanse og profesjonelle yrkesrolle.
Metode: Det ble gjennomført semistrukturerte intervju med til sammen 6 informanter fra to ulike interkommunale samarbeid i barnevernstjenesten, i kommuner med 6000 eller færre innbyggere. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse, og tre hovedkategorier ble kodet fram. Funnene er diskutert i lys av blant annet rolleteori fra samfunnsforskeren Erving Goffman og begreper som profesjonalitet og kompetanse.
Resultater: Overordnet for mine funn var en både-og-innstilling blant informantene; det som er en hindring i en situasjon, kunne være fordel i en annen. Av fordeler kunne informantene nevne større mulighet for å spesialisere seg på oppgaver, økt mulighet for refleksjon og kvalitetssikring av det faglige og bruke reisevei ut til kommunene til forberedelse og debrief. Av ulemper med småplassen kan det nevnes at det hindrer kompetansehevingen, et ubehag ved å bo og arbeide i samme lokalsamfunn fordi man hele tiden må balansere rollene sine. Fordelen ved småplassen er at man er bruker av det samme system og at nærheten til brukerne også kan oppleves som noe trygt. | en_US |
