Kjønn i kroppsøving - En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres forståelse av kjønn og kjønnsstereotypier i kroppsøvingsfaget

Abstract

Gjennom min studie fokuserte jeg på kroppsøvingslæreres forståelse og erfaringer med kjønn i kroppsøving. Dette gjorde jeg gjennom å utforske kroppsøvingslæreres planlegging, organisering, valg av aktivitetsinnhold, syn på gutte- og jenteaktiviteter, kjønnsdelt undervisning og egne holdninger til kjønn i kroppsøving. Studiens teoretiske perspektiv omhandler et sosialkonstruktivistisk perspektiv på kjønn. På bakgrunn av studiens problemstilling, valgte jeg kvalitativ metode, med semistrukturerte intervju. Jeg benyttet en tematisk analyse for å analysere materialet. Utvalget besto av fem kroppsøvingslærere fra samme ungdomsskole i Oslo, der fire av informantene er menn, og en er kvinne. Studien viser at det var forskjeller mellom lærere med nyere utdanning og lærere med eldre utdanning eller uten utdanning. Det var forskjeller mellom disse to gruppene når det kommer til hvordan de praktiserer medbestemmelse, hvordan de reflekterer rundt egen bakgrunn og hvilken betydning den har for aktivitetsvalg i faget. Lærerne hadde forskjellige refleksjoner rundt kjønnsbegrepet, men overordnet lite fokus på hvordan overskride kjønn i kroppsøving. Det virket ikke som de fleste hadde tenkt så mye over denne tematikken tidligere. Det virker som lærerutdanningen har gitt lærerne med nyere utdanning en mer oppdatert forståelse av hvordan de skal variere aktivitetsinnholdet, ha mindre tradisjonell idrett, mer nye aktiviteter og hvordan de kan praktisere medbestemmelse i faget. Empirien tyder på at lærerne ikke har lært så mye om hvordan overskride kjønn og jobbe med kjønn i undervisningen. Dette kan indikere en begrensning av utdanningen.

Through my study, I focused on Physical Education (PE) teachers’ understanding and experience with genders in PE. I did this by examining PE teachers’ planning, organisation, choice of activities, views on boy- and girl activities, gender-segregated activities and personal attitudes to genders in PE. The theoretical perspective of the study concerns a social constructivist approach to gender. Based on the study thesis, I chose a qualitative method based on semi-structured interviews. I made use of a thematic analysis to analyse the material. The composition consisted of five PE teachers from the same middle grade school in Oslo, where four of the informants are male and one is female. The study shows that there are variations between more newly qualified teachers and teachers whit and education of an older date, or who is uneducated. There were variations between these two groups on how they include the students in the decision-making, how they reflect on their own background and what importance it plays in choosing activities. The teachers had different reactions around the term gender. They also had little focus in general, on how to transcend gender in PE. It appeared that not many had considered this topic before. It seems like teacher education has given teachers with newer education a more updated understanding of how to vary activities, have less traditional sports, more new activities and how to involve students in decision-making. The empirics implies that teachers in general have not heard much about how to transcend gender and how to work with gender in their teachings. This may indicate a limitation in the education.