Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKjøstvedt, Anders Granås
dc.contributor.authorSigbjørnsen, Lotte
dc.date.accessioned2021-10-12T09:27:46Z
dc.date.available2021-10-12T09:27:46Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2789246
dc.description.abstractDette arbeidet inngår i forskningsprosjektet DEMOCIT. Denne avhandlingen er en kvalitativ innholdsanalyse av norske og danske læreplaner for grunnskolen. Avhandlingen tar til sikte på å analysere hvilke demokratisyn og medborgeridealer som gjenspeiles i norske Kunnskapsløftet 2020 og danske Fælles Mål 2019. Underproblemstillingene mine har vært knyttet til hvorvidt læreplanene legger til rette for elevers utvikling av politisk mestringstro, og om de oppfordrer til systemkritikk eller systemlojalitet. Den metodiske tilnærmingen i denne masteravhandlingen er basert på en kvalitativ innholdsanalyse med en systematisering av læreplanenes innhold. Resultatene er basert på ulike kategoriseringer av Briseids demokratisyn og medborgeridealene til Westheimer & Kahne, og Sætra & Stray. Denne avhandlingen sikter på å se på innholdet av de to læreplanene, heller enn den komparative sammenhengen mellom dem. Resultatene har vist at både den norske og danske læreplanen har en dominerende forekomst av det liberale demokratisynet og de individuelt orienterte medborgeridealene. De andre perspektivene forekommer også, på noen steder også i stor grad, men er ikke like gjennomgående som de mer individuelle perspektivene. På grunn av den dominerende individualiseringen i læreplanene, legges det heller ikke særlig til rette for utvikling av politisk mestringstro, som utvikles gjennom øving på argumentasjon, diskusjon og annen dialogbasert undervisning. Den danske læreplanen legger imidlertid noe mer til rette for utviklingen av politisk mestringstro, enn den norske. Til tross for at kritisk tenkning overordnet er et prioritert emne, blir det ikke vektlagt i like stor grad i de konkrete kompetansemålene. De innledende, generelle delene i Kunnskapsløftet fremstår som noe idealistiske, og det samme ser man i Danmark hvor kritisk tenkning er prioritert i innledende del og undervisningsveiledningen. Det mangler med andre ord en kobling mellom de overordnede delene og kunnskapsmålene. I tillegg er kritisk tenkning avgrenset til å i stor grad omhandle kildekritikk. Det kan derfor virke som at læreplanene oppfordrer til systemlojale borgere.en_US
dc.description.abstractThis master assignment is a part of a research project called DEMOCIT. This dissertation is a qualitative content analysis of the Norwegian and Danish curriculum in light of different understandings of democracy and citizenship. It aims to reveal what different understandings that are reflected in Norwegian Kunnskapsløftet 2020 and Danish Fælles Mål 2019. It also aims to find out whether the curricula facilitate students’ development of political efficacy, and whether they encourage system criticism or system loyalty. The method in this dissertation is based on a content analysis with a systematization of the content of the curriculum. The results are based on Briseid’s different understandings of democracy, and the different categories of citizens created by respectively Westheimer & Kahne, and Sætra & Stray. I take a closer look at the content of the two, rather than the comparative coherence between them. This analysis reveals that both the Norwegian and Danish curriculum have a dominating occurrence of liberal democracy, and the individually oriented citizens. The other categories occur as well, sometimes even in a larger degree. However, the more individual categories are dominant. Because of the dominating individualization in the two, the development of political efficacy is not prioritized. This is developed through for example exercises in argumentation, discussion and other dialogue-based teaching. However, the danish curriculum facilitates the development of political efficacy somewhat more than the Norwegian one. Despite the fact that critical thinking is generally a prioritized topic, it is not emphasized to the same extent in the specific learning objectives. The introductory, general parts of Kunnskapsløftet appear to be somewhat idealistic, and the same can be seen in Fælles Mål, where critical thinking is a priority in the introductory parts and the teaching guide. In other words, there is not a link between the general parts and the concrete competence goals. In addition, it appears that critical thinking is largely limited to source criticism. It may therefore appear as though the curriculum encourage to system-loyal citizens.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectDemokratisk medborgerskapen_US
dc.subjectDemokratisynen_US
dc.subjectMedborgeridealeren_US
dc.subjectLæreplananalyseren_US
dc.subjectDEMOCITen_US
dc.subjectFagfornyelsenen_US
dc.subjectFælles målen_US
dc.subjectFellesmålen_US
dc.subjectPolitisk mestringstroen_US
dc.subjectKritisk tenkningen_US
dc.titleEn innholdsanalyse av demokratisyn og medborgeridealer i den danske og norske læreplanen - en kvalitativ undersøkelseen_US
dc.title.alternativeA content analysis of democratic understandings and citizenship in the Danish and Norwegian curriculum - A qualitative researchen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber115en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel