Religionsliteracy: En hermeneutisk begrepsundersøkelse

Abstract

Denne studien har gjennom en hermeneutisk begrepsundersøkelse analysert diskusjonen rundt religionsliteracy (engelsk: religious literacy) for på den måten løfte fram relevante refleksjoner rundt den akademiske faglegitimeringen av KRLE-faget. Religionsliteracy er et internasjonalt begrep som har blitt brukt til å diskutere hvorfor og hvordan en bør ha religion og livssynsfag i skolen. Begrepet er tvetydig ettersom det er blitt brukt i ulike kontekster og fagdisipliner, men det finnes noen sentrale posisjoner som kan gjøre begrepet mer tydelig i møte med en norsk kontekst. Dette leder meg til følgende problemstilling: Hva er sentrale posisjoner i diskusjonen om religionsliteracy, og hvordan kan denne diskusjonen bidra til refleksjon rundt faglegitimering i det norske skolefaget KRLE? For å svare på denne problemstillingen har jeg redegjort for aktuell teori fra literacy-forskning. Avhandlingen undersøker fagspesifikk literacy og kritisk literacy for å tydeliggjøre hvordan en kan forstå begrepet. For å utlede sentrale posisjoner i diskusjonen har jeg kategorisert relgionsliteracy-teoretikere etter argumentasjonen for å benytte begrepet. Der har jeg konstruert kategoriene kulturell religionsliteracy (Prothero, Moore, Jacobsen & Jacobsen), teologisk religionsliteracy (Wright, Ford & Higton), kontekstuell religionsliteracy (Dinham, Francis, Shaw, Kjørven, von Brömssen), kritisk religionsliteracy (Roux, Goldburg) og tekstorientert religionsliteracy (Breidlid). Avhandlingen vil til slutt reflektere omkring de sentrale teoretiske posisjonene, her i forbindelse med en legitimering av KRLE-faget. Særlig vil perspektivet omkring elevers selvforståelse i faget være relevant, der teoretikerne kommer med hermeneutiske, kritiske og teologiske perspektiver på denne utviklingen. I tillegg løftes her perspektiver på forholdet mellom interkulturell kompetanse og kulturarv frem som et tema som kritiske og teologiske perspektiver nyanserer. Diskusjonen hviler i stor grad på et situert kunnskapssyn, som innebærer at faget tar høyde for de kontekstuelle forholdene for faget og undervisningen.

This study analyses the discussion around religious literacy through a hermeneutical perspective. The academic justification of the Norwegian RE in the curriculum will be enlightened through relevant reflections surrounding religious literacy. Religious literacy is an international term which has been used to discuss why and how one should teach RE in Norwegian classrooms. The term is ambiguous due to its use in different contexts and disciplines, even though there are some central positions that can make the term more definite when encountering the Norwegian context. This has led me to the following thesis statement: What are the central positions in the discussion surrounding religious literacy and how can this discussion contribute to reflections revolving around justification of the Norwegian subject KRLE? To answer this thesis statement I have accounted for relevant studies surrounding the subject. This study is closely linked to disciplinary literacy and critical literacy to clarify how one can understand the term. To characterize the religious literacy-theorists they are categorized in the following order: cultural religious literacy (Prothero, Moore, Jacobsen & Jacobsen), theological and religious literacy (Wright, Ford & Highton), contextual religious literacy (Dinham, Francis, Shaw, Kjørven, von Brömssen) critical religious literacy (Roux, Goldburg), textual religious literacy (Breidlid). This thesis reflects upon the most central theoretical positions in relation to the justification of the Norwegian RE, involving perspectives of the pupils self-awareness in the subject. This also includes reflecting around central theorists taking hermeneutic, critical, and theological perspectives on this development. In addition, perspectives on the relationship between intercultural competence and cultural inheritance are highlighted as themes nuanced by critical and theological perspectives. The discussion mainly rests upon a situated view of knowledge, which includes that the subject incorporates the contextual situation of the topic and the practical educational process.