Når to blir én - Hvordan påvirkes hverdagsvirksomheten til mødre som følge av en fengselsdom?

Abstract

Målet med dette prosjektet har vært å få kunnskap og innsikt i hvordan mødre som pårørende opplever situasjonen når deres mann har fått en fengselsdom. Oppgaven tar utgangspunkt i Dorothy Smiths institusjonelle etnografi hvor begrepet hverdagsvirksomhet er inspirert av. Hverdagsvirksomhet omhandler den kunnskapen mennesker besitter i sin hverdag og hvordan de gjør handlinger. Hensikten med dette er å se hvordan mødrenes hverdag blir påvirket av større institusjonelle ordninger, som for eksempel kriminalomsorgen. Problemstillingen er som følgene: hvordan preges hverdagsvirksomheten til mødre som følge av en fengselsdom?

Det et benyttet kvalitativ metode, hvor det er blitt utført semi-strukturerte intervjuer av tre informanter. Disse personene er mødre som har hatt, eller skal oppleve at deres partner blir innsatt i et norsk fengsel. Resultatene fra datamaterialet er delt inn i to kapitler, som viser min forståelse av mødrenes opplevelser som følge av fengselsdommen. Hovedkategoriene i analysen og drøftelsen er opprettholdelse av kontakt med barnefar, organisering av hverdagen, åpenhet, relasjon til familie og praktisk og emosjonell støtte.

Tendensene som fra analysen og drøftelsen belyser hvordan man kan si at pårørende blir straffet sammen med lovovertrederen, da de institusjonelle ordningene strekker seg utenfor murene. Mødrene i avhandlingen må forholde seg til regler og retningslinjer, som påvirker deres handlingsrom i hverdagen. Institusjonelle ordninger, slik som kriminalomsorgen legger føringer for flere aspekter ved mødrenes hverdag – eksempelvis hvordan dem kan opprettholde kontakten med den fengslede. Funnene viser at mødrene opplever marginalisering og stigmatisering som en direkte konsekvens av deres relasjon til lovovertrederen. Det stilles spørsmål til hvorfor pårørende blir straffet når dem selv ikke har gjort noe galt.