Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBugge, Annechen Bahr
dc.date.accessioned2021-08-31T12:39:20Z
dc.date.available2021-08-31T12:39:20Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-7063-530-6
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2771996
dc.description.abstractFormålet med prosjektet «Fremtidens måltidskonsepter» er å legge et kunnskapsgrunnlag for utvikling av sunn og næringsrik take-away. Rapporten bygger på data samlet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse basert på webintervjuer med folk bosatt i 8 norske byer (N=947). Hjemlevering er ikke noe nytt i restaurant- og cateringbransjen, men de siste årene har dette markedet gjennomgått mange endringer. Slik netthandel har forandret måten vi shopper på, forandrer de mange nye digitale matapplikasjonene for levering av mat og måltider også hvordan vi spiser. På landsbasis har halvparten av de unge under 30 år hadde benyttet seg av apper av typen Foodora, Wolt eller JustEat i løpet av siste 12 måneder. Blant unge byboere (39 år eller yngre) hadde to av ti spist take-away én eller flere ganger i uken de siste to månedene. Et av de nyeste spisekonseptene for levering av mat er såkalte spøkelseskjøkkener. Konseptet går ut på at man benytter seg av eksisterende kjøkken som allerede står tomme store deler av dagen, og at man derfra både lager maten og gjør den klar til å hentes av matleveringsplattformer som Foodora, Wolt og lignende. Spøkelseskjøkken har dukket opp i mange større byer som en forretningsmodell som svar på den raske veksten i etterspørselen etter matleveringstjenester, økt bruk av leveringsapper, og de lavere kostnadene som påløper ved bruk av ubrukte kjøkkenfasiliteter. Det var i kjølvannet av Covid-19 utbruddet at Norges første virtuelle restaurant ble etablert. Vår undersøkelse viste at syv av ti hadde spist take-away ca. én gang i måneden eller oftere i løpet av de to siste månedene. Unge voksne hadde den høyeste spisefrekvensen. De aller fleste hadde spist pizza eller etnisk mat (f.eks. kinesisk, indisk) eller hurtigmat (f.eks. McDonald’s og Burger King) de to siste gangene de hadde bestilt take-away. Respondentene ble forelagt et utvalg take-away-retter som poké bowls og tortillas med kjøtt, fisk eller grønnsaker. Tre av ti mente de med stor sannsynlighet ville ha bestilt rettene som inneholdt kylling, storfekjøtt eller laks. To av ti sa det samme om vegetarretten chili sin carne. Generelt var det langt flere som mente de med liten sannsynlighet ville ha valgt vegetarrettene enn tilsvarende retter som inneholdt kjøtt eller fisk. Alt i alt viser vår studie at det sett fra et forbrukerperspektiv er ønskelig med sunne og næringsrike måltidsalternativer med høy grad av kos og bekvemmelighet i take-away-markedet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherForbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMeten_US
dc.relation.ispartofseriesRapport;10-2021
dc.subjectdigitaliseringen_US
dc.subjectinnovasjonen_US
dc.subjecthentematen_US
dc.subjecthurtigmaten_US
dc.subjectmathistorieen_US
dc.subjectmatleveringsapperen_US
dc.subjectmatleveringstjenesteren_US
dc.subjectplantebaserten_US
dc.subjectspøkelseskjøkkenen_US
dc.subjectspisevaneren_US
dc.subjectsunn maten_US
dc.subjecttakeawayen_US
dc.subjectta-med-maten_US
dc.subjecturbane matforbrukereen_US
dc.subjectvegetarmaten_US
dc.subjectvirtuell restauranten_US
dc.titleFremtidens måltidskonsepter – sunn og bærekraftig take-awayen_US
dc.typeReporten_US
dc.source.pagenumber69en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel