Fortellinger med åpen slutt. Klimajournalistikk, fortellergrep og engasjement

Abstract

Hva slags journalistikk kan bidra til å engasjere publikum i klimakrisen? Det er et spørsmål som har opptatt forskere innen journalistikk og mediefag de seneste årene. Mange har lagt vekt på fortellingens betydning, og i denne masteroppgaven drøfter jeg hvordan fortelling, fortellergrep og journalistiske virkemidler kan brukes på ulike måter for å skape publikumsengasjement. Drøftingen er basert på praktisk reportasjearbeid og teori: Et utvalg fortellergrep blir prøvd ut, analysert og diskutert i lys av tidligere forskning og teori. Min erfaring gjennom dette arbeidet er at fortelling og fortellergrep kan brukes til å skape engasjement, men på forskjellige måter, rettet mot ulike publikumsgrupper. For å lokke uengasjerte publikumsgrupper inn i klimafortellinger kan man sette en annen fortelling i «frontdøra» eller reflektere verdier disse gruppene kan relatere seg til. Men like viktig er det å prioritere de store delene av befolkningen som allerede er skremt eller bekymret, og som kan utgjøre et mulig politisk vippepunkt. En konstruktiv journalistikk rettet mot disse gruppene kan både vise hva engasjement kan bety og bidra til å normalisere det. I dette arbeidet er fortellingen et viktig verktøy.

What kind of journalism can engage the public in the climate crisis? This question has concerned researchers in journalism and media studies in recent years. The significance of storytelling has frequently been emphasized, and in this master's thesis I discuss how storytelling methods and journalistic tools can be used in various ways to create public engagement. The discussion is based on practical work and theory. A selection of narrative techniques has been tried out, analyzed and discussed in the light of previous research and theory. My experience through this work is that storytelling can be used to create public engagement, but it should be used in different ways, aimed at different audience groups. To allure disengaged groups of the public into climate stories, you can put another story in the "front door" or reflect values that these groups can relate to. But it is equally important to prioritize the large sections of the public who are already alarmed or concerned, and who may constitute a possible political tipping point. A constructive journalism aimed at these groups can show what engagement can lead to and help to normalize it. In this work, the narrative is an important tool.