| dc.description.abstract | I Norge har digitaliseringen av skolen har vært på dagsorden i lang tid. Skolen er innrettet etter fem grunnleggende ferdigheter, hvor digitale ferdigheter sidestilles med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. I 2016 ble programmering innført som et valgfag på ungdomsskolen, og programmering komme sterkere inn i skolen med fagfornyelsen.
I denne masteravhandlingen tar jeg sikte på å utforske hvor programmeringen i skolen kommer fra, og hvordan relevante aktører legitimerer programmeringen. Problemstillingen for masteroppgaven lyder som følger: Hvordan legitimerer et utvalg relevante aktører programmering i skolen, og hvilke årsaksforklaringer kan ligge til grunn?
Jeg har valgt å undersøke problemstillingen gjennom en kvalitativ studie, med kritisk realisme som mitt vitenskapelige ståsted. I avhandlingen vil programmeringens historie presenteres, og hvordan offentlige dokumenter har definert digital kompetanse og ferdigheter fra 2000-tallet og frem til i dag. På bakgrunn av intervju med lærere og relevante aktører utenfor skolen vil dannelse, kreativitet og kompetanse diskuteres i lys av programmering, i tillegg til hvilke strukturer som ligger til grunn for innføringen av programmering.
Undersøkelsen viser at det er et misforhold mellom nøkkelaktørenes og lærerne, i den forstand at de legitimerer programmering ved hjelp av dannelse, kreativitet, og kompetanse med ulike begrunnelser. | en_US |
