Performing interdisciplinary knowledge: Information work in emerging interdisciplinary research

Abstract

Stakeholders external to researcher’s everyday work settings promote interdisciplinary research in various rhetorical guises. Researchers are expected to engage with transformative research practices that supersede disciplinary knowledge production to a certain extent. Simultaneously, researchers are expected to strengthen interdisciplinary interactions between vital disciplines. Building on the programme of information practice research and on practice theories’ focus on performativity in practices, this thesis scrutinizes the implications of unresolved contradictions and of conflicting expectations at the level of researchers’ information work in everyday research. The empirical material in the study was produced through a series of hybrid interviews conducted with 14 researchers in an interdisciplinary department in a Scandinavian country. The thesis examines these researchers’ information work, that is, their finding and putting to use of literature in the process of producing manuscripts. Each researcher builds their manuscript on a unique mix of disciplinary traditions that must also be made recognizable to multiple disciplinary audiences. The study applies a twofold practice-theory perspective to the analysis, constructed in this thesis as ‘practice-as-enacted’ and ‘practice-as-performed’. The first highlights collective understandings and ways of doing research in a practice. The second highlights the singularity of events in research practices. The three articles of the thesis address theoretical, empirical and methodological aspects of emerging interdisciplinary research. Article 1 is a conceptual paper. It examines two selected notions of information literacy against two conceptions of interdisciplinary communication: ‘weak communication’ aimed at overcoming differences in disciplinary terminologies and frameworks, and a ‘strong communication’ of questioning fundamental assumptions. The article concludes that in analyses of information activities in settings where researchers are likely to find themselves in situations of strong communication, sensitizing concepts should privilege practices over predefined collectives such as discourse- or practice communities. As a result, the present project was adjusted to pursue this privileging. Article 2 examines information work among PhD students engaged in citing the work of others in efforts to strengthen their arguments and convince their audiences. The article finds that the normative regulations of citing is an ongoing and open-ended process of negotiations. The students must adjust and adapt to shifting practices and expectations in their audiences. It also finds that in the various stages of producing manuscripts, some subject positions will count, whereas others will not, forcing the students to align and realign their identifications constantly. Article 3 examines co-production of data through my engagement with the researchers. It examines the hybrid interviews within which interviewing was combined with talk-aloud search sessions and with researchers’ talk-through of their manuscripts’ reference lists. The interviews bring forth researchers’ negotiations of the normative elements of their information work. However, the article also finds that talk aloud search sessions induce events that – in unanticipated ways – connect the researchers discursively, materially and bodily with both current and past activities. Furthermore, the article shows that I become a productive part of the interdisciplinary information work that emerges through the events. By applying both the practice-as-enacted and the practice-as-performed perspectives in a discussion of the findings of the articles, the thesis highlights different facets of performativity in research practices. By their information work, the researchers become part of practices’ performativity by re-current temporary enactments of a practice of producing and communicating knowledge. The thesis demonstrates that while the researchers must handle accountabilities towards various disciplinary frameworks, the researchers lack enduring intersubjective spaces for reflecting over and for handling conflicting expectations. The thesis also shows the episodic nature of information work in emerging interdisciplinary research. Information work induces unexpected combinations of actors and resources that produce possibilities, learning and innovation born in individual research projects. These possibilities may be excluded from the process of making research shared and recognizable. Moreover, the thesis provides methodological contributions to information practice research. The two perspectives bring into view both the singularity and the conformity of information work in emerging interdisciplinary research, as well as the tensions between them. The here-and-now performativity in the events also includes my disciplinary background as part of the mix and thus adds to the inconsistencies and conflicting expectations. This thesis contributes new knowledge about emerging interdisciplinary research. Previous research has shown how information-related activities in such situations serve to build collaborative practices or consolidate interdisciplinary fields. The current thesis finds that researchers – by their information work – become part of temporary and ad-hoc enactments, thus demonstrating the challenges and potentials of emerging research in a setting where the researchers lack shared practices, arrangements, and intersubjective spaces for dealing with inconsistencies and conflicting expectations.

Stakeholdere som står utenfor forskerhverdagen gir ulike retoriske framstillinger av tverrfaglighet. Forskere forventes å ta del i forskningspraksiser som til dels skal kunne erstatte eller overskride disiplinær kunnskapsproduksjon. Samtidig forventes forskere å bidra til å styrke samhandling på tvers av faggrenser med utgangpunkt i vitale disipliner. Denne avhandlingen undersøker motsetninger og uavklarte forventinger slik de framtrer i forskeres informasjonsarbeid i forskerhverdagen. Denne undersøkelsen plasserer seg innenfor forskning på informasjonspraksiser og bygger på praksisteoriers vektlegging av praksisers performative trekk. Det empiriske materialet som inngår som grunnlag for avhandlingen ble produsert gjennom en serie hybride intervjuer med 14 forskere som arbeider ved et tverrfaglig institutt ved et skandinavisk universitet. Avhandlingen undersøker disse forskernes informasjonsarbeid, det vil si deres arbeid med å finne og å ta i bruk litteratur når de utvikler og publiserer vitenskapelige tekster. Hver av forskerne bygger sitt arbeide på en unik blanding av disiplinære tradisjoner og må gjøre teksten gjenkjennelig og lesbar for faglig mangeartede leserkretser. Avhandlingen benytter et todelt praksisteoretisk pespektiv; en kombinasjon av et ‘practice-as-enacted’ perspektiv og et ‘practice-as-performed’ perspektiv. Det første perspektivet retter søkelys mot kollektive forståelser og måter å gjøre forskning på innenfor forskningspraksiser. Det andre perspektivet retter søkelys mot singulære hendelser, eller ‘events’, innenfor forskningspraksiser. Avhandlingens tre artikler adresserer teoretiske, empiriske og metodologiske aspekter ved fremvoksende tverrfaglig forskning. Artikkel 1 er en konseptuell artikkel. Den undersøker to ulike begreper for informasjonskompetanse i lys av to ulike begreper for tverrfaglig kommunikasjon; en ‘svak kommunikasjon’ der målet er å overvinne forskjeller i faglige begreper og rammeverk og en ‘sterk kommunikasjon’ som springer ut av forskjeller i faglige grunnantagelser. Artikkelen konkluderer med at i analyser av informasjonsrelaterte aktiviteter som utspiller seg i situasjoner der forskere med sannsynlighet vil erfare sterk kommunikasjon, bør sensitiverende begreper gi praksiser analytisk forrang fremfor bestemte kollektive størrelser som praksis- eller diskursfellesskap. Øvrige deler av det foreliggende prosjektet tar lærdom av denne konklusjonen. Artikkel 2 undersøker informasjonsarbeid hos ph.d.-studenter som siterer forskning for å styrke egen argumentasjon og å overbevise faglig mangeartede leserkretser. Artikkelen finner en åpen og pågående forhandling av siteringspraksisenes normative reguleringer. I møte med skiftende leserkretser må ph.d.-studentene tilpasse seg stadig skiftende praksiser og forventninger. Artikkelen finner videre at gjennom prosessen med å utvikle arbeidene sine blir enkelte subjektposisjoner gjort gjeldene, andre ikke. Studentene må hele tiden avstemme hvordan de identifiserer seg med faglige subjektposisjoner. Artikkel 3 undersøker samproduksjonen av data som finner sted i møtene jeg som forsker har med deltakerne i studien. Den undersøker de hybride intervjuene der samtaler ble kombinert med «snakke-seg-gjennom» litteratursøkesesjoner og gjennomganger av referanselistene i forskernes tekster. De samtalebaserte delene av intervjuene frambringer forskernes artikulering av og forhandling med informasjonsarbeidets normative trekk. Søkesesjonene derimot, induserer hendelser der forskerne på uventede måter knyttes diskursivt, materielt og kroppslig til pågående og tidligere aktiviteter, ressurser og aktører. Artikkelen viser videre at jeg inngår som en produktiv part i det tverrfaglige informasjonsarbeidet som vokser fram gjennom hendelsene. Ved å anvende begge de praksisteoretiske perspektivene (‘practice-as-enacted’ og ‘practice-asperformed’) i en samlet diskusjon av artiklene, får avhandlingen fram ulike fasetter ved forskningspraksisenes performativitet. Gjennom informasjonsarbeidet blir forskerne del av performativiteten gjennom gjentagende, justerte og stadig endrede utførelser av praksiser for produksjon og kommunikasjon av kunnskap. Avhandlingen viser at forskerne blir ansvarlige for ulike faglige rammeverk og at de må håndtere konflikter mellom disse, men at de mangler et intersubjektivt rom for refleksjon over og håndtering av motstridende forventninger. Avhandlingen viser også episodiske trekk ved informasjonsarbeid innenfor framvoksende tverrfaglig forskning. Informasjonsarbeidet fremkaller unike kombinasjoner av aktører og ressurser. Innenfor forskernes individuelle forskningsprosjekter produseres dermed muligheter. Disse mulighetene kan gå tapt for felles læring og innovasjon når forskerne skal gjøre sine unike forskningsarbeider gjenkjennelig gjennom delte forskningspraksiser. Videre gir avhandlingen et metodologisk bidrag. De to perspektivene løfter fram både delte og singulære trekk ved informasjonsarbeid i framvoksende tverrfaglig forskning, så vel som spenningen mellom disse trekkene. Et her-og-nå perspektiv på hendelsenes performative effekter løfter i tillegg fram min egen faglighet som del av den tverrfaglige kompleksiteten og som en tilleggsfaktor til motstridende forventinger. Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om framvoksende tverrfaglig forskning. Tidligere forskning har vist at informasjonsrelaterte aktiviteter i lignende situasjoner kan bidra til å danne felles forskningspraksiser og til å konsolidere tverrfaglige felt. Den foreliggende studien viser at forskerne – gjennom sitt informasjonsarbeid – blir del av flyktige praksisframføringer. Avhandlingen viser både utfordringer og muligheter som oppstår i framvoksende tverrfaglig forskning i situasjoner der forskere mangler delte praksiser, støttestrukturer og intersubjektive rom for håndtering av motstridende forventninger.