Hvilke begrunnelser har barneskolelærere for bruk av uteskole i undervisningen? En kvalitativ studie om uteskole

Abstract

Bruken av lokalmiljøet i undervisningen har hatt plass i norske læreplaner gjennom hele etterkrigstiden. I den nye læreplanen, Fagfornyelsen, gis det også uttrykk for verdien av den lokale forankringen. Den lokale forankringen og bruken av nærmiljøet i undervisningen har i de senere årene blitt betegnet som «uteskole». I denne studien har jeg undersøkt hvilke begrunnelser barneskolelærere har for å bruke uteskole i sin undervisning. Det teoretiske grunnlaget er i stor grad basert på John Deweys pedagogiske filosofi og Vygotskijs sosiokulturelle teori. Læring gjennom erfaring er vesentlig for denne oppgaven. I tillegg har jeg brukt Goodlads læreplanteori, for å begrunne hvorfor informantene opplever uteskolens plass i læreplanverket forskjellig. Hensikten med studien er å belyse hvorfor uteskole brukes, og for å se om det er et nødvendig grep for å oppfylle mål i læreplanverket. Oppgaven har derfor betydning for lærere eller skoleledere som ønsker å legitimere bruk av uteskole. Det metodiske grunnlaget for studien er fem kvalitative semistrukturerte intervjuer av barneskolelærere på 1.- 4. trinn. Jeg har også inkludert en barneskolelærer på 6. trinn, som hadde mye tidligere erfaring med uteskole. Alle informantene bruker, eller har brukt, uteskole regelmessig i sin undervisning. Dataene som undersøkelsen bygger på, er informantenes egne betraktninger, opplevelser og tanker rundt uteskoleundervisningen og hva som kan begrunne bruken. Funnene i studien viser at lærere har flere og sammensatte begrunnelser for å bruke uteskole. Muligheten til økt fysisk aktivitet ble trukket fram. Den fysisk aktive leken ble begrunnet som et positivt aspekt ved uteskolen. Det ble også nevnt at den fysiske aktiviteten hadde betydning for barnas faglige læring. I tillegg nevnes det at uteskole kan legge til rette for «undring» og en induktiv undervisning. Det poengteres at uteskole kan gi elevene læring basert på egne erfaringer. Uteskole begrunnes også som en mulighet til å utvikle barnas språklige ferdigheter. Videre fortelles det at uteskole kan være et bidrag til utviklingen av barnas sosiale kompetanse. Lærerne mente også at uteskole kunne bidra til et godt læringsmiljø gjennom å skape en fellesskapsfølelse i klassen, og ved å utvikle relasjonen mellom lærer og elev. Lærerne fortalte også at uteskole var et godt grep i det kontinuerlige arbeidet med å drive tilpasset undervisning, da uterommet åpner for variasjon og nivåtilpasning, læring mellom elevene og differensierte innganger til kunnskapen. Informantene var uenig i uteskolens plass i Læreplanverket for Kunnskapsløftet av 2006. Fra Fagfornyelsen ble dybdelæring, folkehelse og livsmestring, samt miljøbevissthet og bærekraftig utvikling, trukket frem som viktige holdepunkter for å bruke uteskole.

The use of the local environment in teaching has had its place in Norwegian curricula throughout the post-war period. The new curriculum, “Fagfornyelsen”, also expresses the value of the local anchoring. The use of the local community in teaching has in recent years been described as "outdoor education". In this study, I have examined how primary school teachers justify the use of outdoor education in their teaching. The theoretical foundation is based on John Dewey's pedagogical philosophy and Vygotsky's sociocultural theory. Learning through experience is essential for this study. I have also used Goodlad's curriculum theory, to give grounds for why the teachers in my study experience outdoor education's place in the curriculum differently. The purpose of the study is to shed light on why outdoor education is used, and to see if it is a necessary method to meet aims in the curriculum. The study is therefore important for teachers or school leaders who want to legitimize the use of outdoor education. The methodological basis for the study are five qualitative semi-structured interviews of primary school teachers in grade 1.- 4. I have also included an interview with a teacher currently working in the 6th grade which has a lot of experience with the targeted method in her teaching career. All the informants use, or have used, outdoor education regularly in their teaching. The data on which the survey is based on are the informants' own considerations and thoughts about outdoor education and what can justify its use. The results of the study show that teachers have several complex reasons for using outdoor education. The possibility of increased physical activity was highlighted. The physically active play was justified as a positive aspect of the outdoor education. It was also mentioned that physical activity was important for children's academical learning. In addition, it is mentioned that outdoor education can facilitate pondering and an inductive teaching. It is emphasized that outdoor education can provide students with learning based on their own experiences. Outdoor education is also justified as an opportunity to develop the children's language skills. Furthermore, it is said that outdoor education can develop children's social competence. The teachers also believed that outdoor education could contribute to a good learning environment by creating a sense of community in the class, and by developing the relationship between teacher and student. The teachers also said that outdoor education was adapted education, as the outdoor space opens for variation and level-adaptation, learning between the students and differentiated entrances to knowledge. The informants disagreed with the outdoor education's place in “Læreplanverket for Kunnskapsløftet of 2006”. From “Fagfornyelsen”, in-depth learning, public health and life skills, as well as environmental awareness and sustainable development, were highlighted as important points for using education.