Lærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag på masternivå - muligheter og utfordringer

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi fremtidige muligheter og utfordringer i femårige lærerutdanninger i kroppsøving og idrettsfag på masternivået, i lys av kvalitet og relevans for fagfeltet. I undersøkelsen ble det benyttet en kvalitativ tilnærming med to metodiske innganger. Først ble et utvalg på 96 masteroppgaver i perioden 2015–2018 innenfor fagfeltet kroppsøving og idrettsfag brukt for å undersøke hva slags tematikker, teoretiske tilnærminger og metoder som er benyttet i masteroppgavene. Med bakgrunn i denne undersøkelsen ble det gjennomført en workshop med et utvalg lærerutdannere for å få innsikt i hva de oppfattet som fremtidige muligheter og utfordringer i femårig lærerutdanning i fagfeltet. Analysen av masteroppgavene viser at forskning angående meninger, oppfatninger og forståelser av kroppsøving og idrettsfag i skolen er gjennomgående tematikker. Relativt få oppgaver belyser begreper, teorier, praksiser eller didaktikk i profesjonsfeltet. Resultatene fra workshop viser at lærerutdannere identifiserer strukturelle utfordringer og adresserer et behov for mer praksisnærhet og (yrkes-)relevans i fremtidige masteroppgaver. Kompetansebehov blant lærerutdannere som veiledere trekkes også fram som en utfordring. På bakgrunn av undersøkelsen ser vi et behov for at mer utdanningsvitenskapelige perspektiver vektlegges i fremtidige masteroppgaver for å tilføre fagfeltet relevante og nye kunnskapsbidrag.

In this article, we examine future opportunities and challenges in five-year teacher education in physical education (PE) and sport at the master’s level, considering quality education and its relevance to the field and practice. We have used a qualitative approach with two methodological approaches. First, we surveyed a sample of 96 master’s theses written in the period 2015–2018 in order to establish an overview of their most common themes, theoretical approaches, and methods. We then conducted a workshop with a selection of teacher educators to gain insight into what they see as opportunities and challenges in the future of five-year PE teacher education. Our analysis of the master’s theses shows the most common themes to be opinions, perceptions and ways of understanding physical education and sport in school. Relatively few of the theses investigate concepts, theories, practices or didactics in the professional field. The results from the workshop show that teacher educators identify structural challenges and address a need for more practical proximity and professional relevance in future master’s theses. We see that there is a lack of educational science perspectives—greater emphasis on this area in future master’s theses would contribute relevant knowledge to the field.