Prediktorer for fysisk inaktivitet 7 år etter gjennomført randomisert-kontrollert treningsintervensjon i svangerskapet

Abstract

Hensikt: Å undersøke om det finnes prediktorer før eller i svangerskapet som tilsier økt sannsynlighet for fysisk inaktivitet 7 år etter fødsel. Dette sees i sammenheng med glukosetoleranse målt i svangerskapet. Tidlig identifisering av kvinner som har økt risikobyrde for senere utvikling av T2DM legger grunnlaget for individuell veiledning og oppfølging. Problemstilling: Hva er prenatale predikatorer for fysisk inaktivitet 7 år etter fødsel hos kvinner som har deltatt i en randomisert-kontrollert treningsintervensjonsstudie i svangerskapet? Metode: Datamateriale fra TRIP-studien og dens 7-års oppfølgingsstudie ble benyttet. Gruppen ble behandlet som en prospektiv kohort. Det ble gjennomført analyser av deskriptive bakgrunnsvariabler, univariate analyser og senere en binomisk logistisk regresjon. Resultat: Signifikante prediktorer for inaktivitet ved 7 års alder var inaktivitet før svangerskapet. Kvinner som trente fra før, var i hovedsak de som fortsatte med det. Kvinner med redusert glukoseintoleranse i tredje trimester var ikke mindre aktive enn gruppen forøvrig, men gruppen er for liten til å kunne uttale seg substansielt. Kvinner som deltok i treningsintervensjonen, var generelt ikke mer aktive ved 7 år enn kvinner som deltok i kontrollgruppen. Konklusjon: En tredjedel av kvinnene tilfredsstiller ikke anbefalingene om moderat- eller høyintensitetsaktivitet (>150min/uke) ved 7-års oppfølging. Kvinner som trente før de ble gravide, fortsatte med dette ved 7-års oppfølging. Deltakelse i en treningsintervensjon i svangerskapet påvirker ikke graden av fysisk aktivitet på lang sikt.