På søk etter noe som er felles: Metodisk leting etter mønstre i barns lekende virkeligheter

Abstract

Tema for denne oppgaven er inspirert av forfatterens mer enn 18 års erfaring med produksjon av barne-tv-konsepter for NRK. Det som sparket i gang forskningsinteressen var min opplevelse av innsiktsarbeid i bransjen som forsøker å kartlegge barns behov med utenfra-blikk, for eksempel gjennom tradisjonelle utviklingspsykologiske modeller eller en nevropsykologisk kunnskapsramme. Min ambisjon for dette prosjektet har vært å utfordre et slik utenfra-blikk på det å være barn med metoder for innsiktsarbeid som i større grad rommer barns deltakelse. For å kunne gjøre dette, har jeg gjort Warmings (2019) definisjon av barneperspektivbegrepet til mitt eget. Hun definerer barneperspektiver ikke som noe forskeren kan gripe helt og fullt, men som prosessen der forskeren eller praktikeren systematisk arbeider seg nærmere et innenfra-blikk på barns virkeligheter. Jeg har valgt den sosiale fantasileken som studieobjekt fordi det er en kontekst som i stor grad bygger på barns egne opplevelser og erfaringer. Oppgaven er metodeeksplorerende, og arbeidet har vært todelt: Første del dreier seg om å utvikle en forskeridentitet som gjør det mulig å få tilgang til barnas lekende virkeligheter. I den andre delen eksperimenterer jeg med utforskende metodegrep inspirert av constructing grounded theory (Charmaz, 2014). Jeg beskriver forslag til systematisering av data for å kunne bygge sammenlignende analyser med utgangspunkt i et kvalitativt feltarbeid basert på observasjon av lek. Målet har vært å finne metoder som kan hjelpe forskere og praktikere til å søke etter temaer/interesser/prosesser flere barn i en aldersgruppe har felles, og med dette komme med innspill til innsiktsarbeid som kan rommet barns deltakelse.

My professional life as a TV producer making programs for children triggered choice of subject for this thesis. My experience of preparatory insight work in television is that the industry tends to believe in being able to map children’s needs from an outside perspective, for example through traditional developmental psychological models or a neuropsychological knowledge framework. My ambition in this project has been to challenge this outside perspective somewhat, trying to establish methods for gathering insights which to a larger extent allow participation by the children themselves. To be able to do this, I have made Warming’s (2019) definition of “child perspective” my own. She does not define child perspectives as something the researcher can ever fully grasp, but as the process in which the researcher or practitioner systematically aims to work closer to an inside look at children’s realities. I have chosen social play as the object of study because it is a context that is largely based on children’s own experiences. The thesis is method exploring, and the work has been divided into two parts: The first part is about developing a researcher identity that makes it possible to access the children’s playful realities. In the second part, I experiment with exploratory methodologies inspired by constructing grounded theory (Charmaz, 2014) and describes a way to build comparative analyzes based on a qualitative observational fieldwork. The goal has been to find methods that can help researchers and practitioners to search for topics/interests/processes that several children in an age group may have in common, and with this provide preparatory research that can accommodate children’s participation.