Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDeichman-Sørensen, Trine
dc.contributor.authorUtkilen, Frode
dc.date.accessioned2021-05-05T12:21:03Z
dc.date.available2021-05-05T12:21:03Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2753704
dc.description.abstractBakgrunnen for denne studien er at jeg i mitt arbeid i industrien, som fagansvarlig og som yrkesfaglærer har sett at kompetansemålene i læreplanen for CNC-maskineringsfaget kan føre til en usikkerhet om hvilket innhold opplæringen skal inneholde. Målene er åpne, noe som gir muligheter, men også usikkerhet om hva faget inneholder. I denne studien har bedrifter med ulik grad av automatisering bidratt som informanter. Automatisering er definert bredt og inneholder avanserte multimaskiner, 5-aksemaskiner, robot og andre systemer for automatisk produksjon. Målet med studien har vært å få kunnskap om hvordan opplæring av lærlinger praktiseres i bedrifter med ulik grad av automatisering av produksjonen, hva som er faglig norm i faget og hvilken faglig norm fagprøvenemnden legger til grunn ved vurdering av fagprøvene. Læreplan for CNC-maskineringsfaget og kunnskapsløftet (LK06) har fått stor plass i studien. I studien er det brukt semistrukturerte intervjuer og observasjon som datainnsamlingsmetode. Datainnsamlingen er gjennomført ved intervjuer i tre bedrifter samt en fagprøvenemnd. Informantgruppene bestod av lærlinger, fagansvarlige og veteraner i faget. Fagprøvenemnden ble observert i arbeidet med oppstart av en fagprøve og i arbeidet med å vurdere en fullført fagprøve, de ble i tillegg intervjuet etter at fagprøven var ferdig vurdert. Bedriftene som har vært med i studien produserer produkter som hovedsakelig tilvirkes i ulike metaller og høglegerte stålkvaliteter til oljebransjen, dette er to store bedrifter som er del av store internasjonale konsern, og en privateid bedrift med ca 40 ansatte. De to store bedriftene har egen opplæringsavdeling med en fagansvarlig som har ansvar for 7-8 lærlinger. I den minste bedriften arbeider lærlingene sammen med fagarbeiderne i bedriftens produksjon. Funn i studien viser at det er en stor frustrasjon blant fagansvarlige og veteranene i faget angående innholdet i læreplanen for CNC-maskineringsfaget. Bedriftene ønsker ansatte som forstår hva som skjer under maskineringsprosessen, har materialkjennskap, kan levere arbeid av høy kvalitet og som jobber effektivt. De faglige normene i faget ser ut til å bli definert av tradisjoner i maskineringsfaget, bedriftenes kvalitetsnorm, internasjonale kvalitetsstandarder, fagprøvenemndens vurderinger og fagprøvens faglige kraven_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for yrkesfaglærerutdanningen_US
dc.relation.ispartofseriesMAYP; 2020
dc.subjectLærlingeren_US
dc.subjectFagprøveen_US
dc.subjectLæreplaneren_US
dc.subjectMaskineringsfageten_US
dc.titleGeneralist eller spesialist? Hvordan faglige normer praktiseres i CNC-maskineringsfageten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.description.localcodeen_US
cristin.fulltext


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel