Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLundh, Lise
dc.date.accessioned2020-11-17T14:46:29Z
dc.date.accessioned2021-02-12T11:39:57Z
dc.date.available2020-11-17T14:46:29Z
dc.date.available2021-02-12T11:39:57Z
dc.date.issued2020-09-17
dc.identifier.citationLundh L.L. Personvernregler og forskningsetikk:Blir det fortsatt mulig å gjøre antropologisk skoleforskning?. Norsk Antropologisk Tidsskrift. 2020;31(3):177-190en
dc.identifier.issn0802-7285
dc.identifier.issn1504-2898
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9533
dc.description.abstractArtikkelen er basert på erfaringer med datagenerering under arbeid med PhD. Nye retningslinjer for personvern trådte i kraft i løpet av perioden, knyttet til EUs datadirektiv fra 2018. De nye retningslinjene fikk innvirkning på arbeidet. Med referanser til litteratur fra norske antropologer som drøfter liknende problemstillinger, argumenterer jeg for at de nye retningslinjene ytterligere forsterker tendensen til at forskning basert på etnografisk metode margi- naliseres, mens forskningsdata i økende grad tuftes på et naturvitenskapelig kunnskapssyn. Jeg stiller spørsmålet hvilken kunnskap vi går glipp av innen skoleforskning, dersom deltakende observasjon basert på lang tid i feltet ikke lenger blir mulig. Videre argumenterer jeg for at dokumentasjonskravet knyttet til personvernregulativet kan komme i konflikt med overordnede forskningsetiske regler om ikke å forvolde skade på dem man forsker med.en
dc.description.abstractThe article draws on experiences from generating data for a PhD. During the period of fieldwork in a Norwegian school, new regulations based on EU’s General Data Protection Regulations (GDPR) were implemented. With refer- ence to similar experiences from various Norwegian anthropologists, the article argues that the new regulations mar- ginalise ethnographic work even further. I suggest that an overall positivistic notion of research data might lie behind this, and I argue that a consequence could be that we simultaneously lose ways to perceive and understand silent knowledge and backstage knowledge. Furthermore, I argue that, in some cases, fulfilling the demand for documen- tation might inflict harm on people whom the regulations are intended to protect.en
dc.language.isonben
dc.publisherUniversitetsforlageten
dc.relation.ispartofseriesNorsk Antropologisk Tidsskrift;Årgang 31, nr. 3-2020
dc.relation.urihttps://www.idunn.no/nat/2020/03/personvernregler_og_forskningsetikk_blirdetfortsatt_muli
dc.rightsCreative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International (CC BY-NC 4.0) Licenseen
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/
dc.subjectOverordnet forskningsetikken
dc.subjectSkoleforskningen
dc.subjectSamtykkekompetanseen
dc.subjectTilliten
dc.subjectKunnskapssynen
dc.subjectPersonvernregleren
dc.subjectForhåndsgodkjenningen
dc.subjectSchool research
dc.subjectGeneral data protection regulations
dc.subjectQualitative methods
dc.subjectRelational competencies
dc.subjectOverarching research ethics
dc.subjectSubjective knowledge
dc.subjectSubjektivitet
dc.titlePersonvernregler og forskningsetikk: Blir det fortsatt mulig å gjøre antropologisk skoleforskning?en
dc.title.alternativeProtection regulations and research ethics: Will it be possible to conduct anthropological fieldwork among pupils in schools in the future?en
dc.typeJournal articleen
dc.typePeer revieweden
dc.date.updated2020-11-17T14:46:28Z
dc.description.versionpublishedVersionen
dc.identifier.doihttps://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2020-03-03
dc.identifier.cristin1848891
dc.source.journalNorsk Antropologisk Tidsskrift
dc.relation.projectIDNorges forskningsråd: 258714/H40


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International (CC BY-NC 4.0) License
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International (CC BY-NC 4.0) License