En undersøkelse hvor teorier om diffraksjon benyttes for å analysere intra-aktivitet mellom barn og kommersielt leketøy på ”ha-med-dag”
Abstract
Denne undersøkelsens fokus er på intra-aktiviteten som oppstår mellom barn og kommersielt leketøy. For å analysere dette har jeg undersøkt og brukt teorier om diffraksjon. Min interesse for den kommersielle barndommen mange barn vokser opp under i dag ble avgjørende for mitt forskningsspørsmål. Jeg ble inspirert til å se nærmere på hvordan det kommersielle trykket rettet mot barn utspiller seg i barnehagen på ”ha-med-dag”. Jeg spør meg hvilke effekter barn kan ha på det kommersielle leketøyet og omvendt.
De teoretiske perspektivene jeg tar i bruk i denne undersøkelsen kan kalles posthumanistiske perspektiver. Ofte referert til som materielle teorier. Det ble viktig for meg å bruke teorier som anerkjenner materialitet og dets betydning. Det posthumanistiske perspektivet har vært lite brukt i barnehageforskning, så jeg har derfor gitt begrepsavklaring en del plass i teksten. Som analyseverktøy har jeg brukt teorier om diffraksjon. Dette har jeg gjort for å åpne opp for flere perspektiver inn mot barn og kommersielt leketøy i intra-aktivitet.
For å komme nærmere mitt forskningsspørsmål besøkte jeg en barnehage en dag i uka, over en periode på åtte uker. Denne dagen arrangerte barnehagen ”ha-med-dag”. Jeg var en deltagende observatør og brukte hovedsakelig feltnotater som kilde til datamateriale. Underveis har jeg hele tiden hatt et etisk fokus på hvordan jeg skulle skrive barna og deres leketøy inn i teksten.
Jeg bruker teorier om diffraksjon for å analysere observasjonene og feltnotatene. Dette gjør jeg med fokus på å se det intra-aktive mellom barn og kommersielt leketøy. Ved å bruke de posthumane teoriene forsøker jeg å få frem perspektiver jeg ikke ville fått frem ved bruk av annen teori, som materialers bidrag til agentskap. Perspektivene jeg møter viser blant annet at leketøy og barn gjensidig påvirker hverandre gjennom intra-aktivitet som konstituerer og rekonstituerer vilkår for subjekt og objektsposisjoneringer i barnehagen. This focus of this study is on intra-activity that occurs between children and commercial toys. To analyze this, I have researched and applied theories of diffraction. My interest in the commercial childhood, that many children experiences while growing up, became crucial to my research questions. I was inspired to look closer into how the commercial pressure directed towards children takes place in the kindergarten on “ha-med-dag”1. As a result of this, I ask myself what effects children have on commercial toys and vice versa.
The theoretical perspectives I adopt in this study might be referred to as post-humanistic perspectives, often referred to as material theories. It was important for me to use theories that recognize the materiality and its significance. The post-humanistic perspective has rarely been used in kindergarten research; therefore I have included conceptual clarifications as an important part of the text. As analytical tools, I have used theories of diffraction. I have done this to open up additional perspectives on children and commercial toys in intra-activity.
To collect my research data, I visited a kindergarten one day every week for eight weeks. I was a participant observer and used mainly field notes as a source of data. During the period of participant observation, I had thoughts about ethical issues on how to write children and their toys into my text. I used theories of diffraction to analyze the observations and the field notes. My focus has mainly been on the intra-activity between children and commercial toys. By using post-humanistic theories, I try to see perspectives that I would not see with the use of other theories, like the materials contribution to agency. These perspectives show that toys and children mutually influence each other through intra-activity that constitutes and re-constitutes terms of subject and object positioning in the kindergarten.
Description
Master i barnehagepedagogikk