Livet etter ettervern - en kvalitativ studie av unge voksnes erfaringer med ettervern

Abstract

Denne masterstudien er en kvalitativ undersøkelse som er basert på semi-strukturert intervju med seks informanter mellom 22-27 år som har mottatt ettervern i regi av barnevernet. Målsettingen med å gi unge voksne ettervern etter at de har fylt 18 år er for at disse unge skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen fra ungdom til en selvstendig voksentilværelse. Formålet med studiet har vært å forstå informantenes opplevelse av ettervernstiltaket de mottok, i håp om å øke forståelse og kunnskap om emnet for videre arbeid med målgruppen. Spørsmål som omhandler medvirkning behov og vil være sentrale. Ved å få innsikt i informantenes personlige erfaringer om ettervern, fra start til slutt, skal jeg forsøke å belyse problemstillingen min:

Hvordan opplever de unge voksne ettervernstiltaket de fikk fra barneverntjenesten? Informantene hadde ulik erfaring med barnevern før ettervern. Noen hadde mottatt tiltak utenfor hjemme på fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, mens andre fikk hjelpetiltak i hjemmet. Det var blandet følelser om tiltakene de mottok før ettervern. To informanter sa seg fornøyd med ettervernet og følte at dets behov ble ivaretatt. Andre informanter ga uttrykk for at de følte seg nærmere kastet ut at ettervernet, og at de i hovedsak ikke var klare for å gå inn i selvstendig voksentilværelse uten støtte. Flere av informantene ga uttrykk for følelse av å være uønsket i systemet, og at saksbehandlerne deres ikke ønsket å ha dem med videre. Juridiske rettskilder i forhold til ettervern blir presentert, hvor rundskrivet presiserer at ettervernstiltak skal gjennomføres i så stor grad det lar seg gjøre med de unge voksne. På tross av det sistnevnte forteller noen informanter om at de ikke hadde noe de skulle sagt i tiltaket de fikk fra barneverntjenesten. Videre forteller informantene om at de ikke følte at det var rom for å gå tilbake til barneverntjenesten, og at det ikke fremkom informasjon om klaging. Funnene drøftes i lys av juridiske rettskilder og teori om normative overganger blant annet ulike teoretiske forståelser av å møte unge voksne på og eksisterende forskning om temaet. På bakgrunn av funnene i studiet har jeg blitt oppmerksom på videre refleksjon og forskning for tema. Først og fremst tenker jeg at det hadde vært spennende og gjort en slik forskning med saksbehandlere som informanter. Hva er deres oppfatning av ettervernstiltakene de tilbyr? Opplever de press ovenfra om å avslutte tiltak på grunn av økonomiske årsaker? Føler de at det er rom for at unge voksne kan komme tilbake på tross av at de har takket nei til ettervern? Det andre tema omhandler unge voksne som har takket nei til ettervern. Det hadde vært interessant og forstå hvorfor de ikke ønsket ettervern, og hvordan den selvstendige voksentilværelsen har vært for dem uten støtte fra barnevernet.

This is qualitative study that is based on a semi-structured interview with six informants between the age of 22-27 who have received help for leaving care. The goal of providing young adult with protection after they reach the age of 18 is for young people to receive the necessary help and support during the transition phase from youth to and independent adult life. The purpose of the study was to understand the informants’ experience of the aftercare measures they received, in the hope of increasing understanding and knowledge of the topic for later work with the target group. Issues that address participation, needs and care will be central for the theme guide. By gaining insight into the informants’ thoughts about the help and support while leaving care they received I will try to shed light on my research question: How do the young adults experience the aftercare measures they received from the child welfare service? The informants had different experiences with child welfare before the age of 18. Some had received measures outside the home at a foster home or child welfare institution, while others received help at home. There were mixed feelings about the measures they received before leaving care. Two informants said they were satisfied with the support while they were leaving care and felt that their needs were being met. Other informants expressed that they felt more outcast during leaving care, and that they were essentially not ready to go into independent adult life without support. Several of the informants expressed a feeling of being unwanted in the system, and that their caseworkers did not want to carry them. Legal sources in relation to aftercare are presented, where the circular states that aftercare measures must be implemented to the extent possible with the young adults. Despite the latter, some of the informants said they had nothing to say in the measure they received from the child welfare service. The informants also said that they did not feel that there was room to return to the leaving care service and that no information was available about complaint. The findings are discussed in light of legal sources of legal sources of law and theory of normative transitions, different understandings to meet youth and existing research on the topic. On the basis of the findings in the study, I have become aware of further reflection and research on the topic. First and foremost, I think it would have been interesting to have done such research with case managers as informants. What is their opinion of the leaving care service they got offered? Do they experience pressure from above to end measures due to financial reasons? Do they feel there is room for young adults to come back despite refusing to do so? The second topic concerns young adults who have refused help while leaving care. It have been interesting and understand why they did not want aftercare, and how adult life has been for them without the support from child welfare while leaving care after aging 18.