Familieliv og ungdoms livstilfredshet. En kvantitativ studie av sammenhengen mellom familiestruktur, sosiale relasjoner og livstilfredshet blant videregåendeelever i Oslo kommune.

Abstract

For many years there has been an ongoing discussion in research and media regarding the possible consequences of shared residence for children and adolescents, and how growing up in two homes may affect young people’s lives. The purpose of this thesis has been to investigate the relationship between family structure, psychosocial resources and adolescent life satisfaction. More specifically, the intention has been to investigate whether reported life satisfaction varies between adolescents who have shared residence and those living with both parents. Another objective was to examine how adolescent relationships with parents, friends, school and their self-image or self-worth impact their reported life satisfaction. By focusing on variations of family life and social resources, the thesis takes a positive perspective on shared living by looking at what contributes to a happy life for young people. The study at hand is based on data obtained from the Ungdata survey Young in Oslo conducted in Oslo kommune in 2018. The survey was conducted by the Norwegian Institute for Research on Growth, Welfare and Aging (NOVA). The study has 7271 respondents from high school in Oslo kommune. Results from the study show that adolescents with strong parental and peer relationships, well-being at schooland a positive self-image report higher levels of life satisfaction, regardless of family structure. Furthermore, it cannot be concluded that there is a difference in reported life satisfaction between adolescents who have shared residence and youth living with both parents. Additionally, the results show that adolescents' reported life satisfaction varies with their relationships with parents, friends, school and self-image. The results of the study contribute to increased knowledge about variations in family life and the factors that promote a good quality of life for adolescents, whether they have one or two homes.

Det har i flere år vært en pågående diskusjon i forskning og media om konsekvenser av delt bosted for barn og ungdom, og hvordan det påvirker unges liv å vokse opp i to hjem. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke sammenhengen mellom familiestruktur, psykososiale ressurser og ungdoms livstilfredshet. Mer spesifikt har hensikten vært å undersøke om rapportert livstilfredshet varierer mellom ungdom som har delt bosted og ungdom som bor med begge foreldrene sine. Videre var et mål å undersøke hvordan ungdoms relasjoner til foreldre, venner, skolen og deres selvbilde har betydning for deres rapporterte livstilfredshet. Oppgaven inntar et positivt perspektiv på delt bosted og familieliv ved å se på hva som bidrar til at ungdom er tilfredse med livet. Oppgaven baserer seg på data hentet fra Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo gjennomført i Oslo kommune i 2018. Undersøkelsen er utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Studien har 7271 respondenter fra videregående skole i Oslo kommune. Resultater fra studien viser at ungdom med gode foreldre- og vennskapsrelasjoner, høy skoletrivsel og et positivt selvbilde rapporterer om høy livstilfredshet uavhengig av familiestruktur. Studien kan det ikke konkludere med at det er forskjell i rapportert livstilfredshet mellom ungdom som har delt bosted og ungdom som bor med begge foreldrene. Resultatene viser at ungdoms rapporterte livstilfredshet varierer med deres relasjoner til foreldre, venner, skolen og selvbilde. Oppgavens resultater bidrar med økt kunnskap om variasjoner i familieliv og hvilke faktorer som fremmer god livskvalitet for ungdom, om de har ett eller to hjem.