Styringsdokumenter til NAV - En flernivåanalyse av styringspraksis

Abstract

Denne studien har som formål å analysere hvordan styringen utøves på tre ulike nivåer i NAV (Arbeids- og velferdsetaten). Studien er blitt gjennomført som en dokumentanalyse basert på følgende problemstilling: «På hvilken måte varierer styringspraksis i styringsdokumentene til NAV, og hva kan forklare eventuelle forskjeller?». Det teoretiske rammeverket består av en utvidet typologi av styringspraksis presentert av Askim, Bjurstrøm og Kjærvik (2019). Hver av styringspraksisene i typologien er en kombinasjon av høy eller lav styring av leveranser (output-orientert styring) og høy eller lav styring av hva organisasjonen gjør (input-orientert styring). Min studie viser at styringspraksisen som fremkommer i de ulike styringsdokumentene i NAV varierer mellom nivåene. To av styringsdokumentene illustrerer en styringspraksis lik resultatstyring, mens de resterende tre styringsdokumentene illustrerer en styringspraksis lik dobbelt-styring. Dette viser at flere av de underliggende enhetene har mindre autonomi enn forventet og blir styrt for detaljert. For å forklare eventuelle forskjeller i styringspraksis ble de fire egenskapene, størrelse, alder, politisk oppmerksomhet og oppgaver, vurdert. Størst betydning for valg av styringspraksis hadde egenskapene størrelse og politisk oppmerksomhet. Studien indikerer imidlertid at fylkesdirektørens preferanser er den viktigste forklaringsvariabelen på forskjeller mellom styringsdokumentene på det laveste analyserte nivået.

The purpose of this study is to analyse how the steering is being practiced on three different levels in NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration). The study has been conducted as a document analysis based on the following research question: «In what way does the steering practice in the policy documents of NAV differ, and what can explain the possible differences?». The theoretical framework consists of an extended typology presented by Askim, Bjurstrøm and Kjærvik (2019). Each of the steering practices in the typology is a combination of high or low output-oriented steering and high or low input-oriented steering. My study shows that the steering practices that appear in the different policy documents in NAV vary between the levels. Two of the policy documents illustrate a steering practice similar to performance steering, while the remaining three policy documents illustrate a steering practice similar to doublewhammy steering. This shows that several of the subordinating units have less autonomy than expected as they are being controlled too thoroughly. The four agency characteristics; size, age, political salience and tasks were considered in explaining the potential differences in steering practices. Size and political salience were the agency characteristics that had the greatest influence on the choice of steering practices. However, the study indicates that the preferences of the county director is the most important variable in explaining differences between the policy documents on the lowest analysed level.